Erstatningsansvar for brudd på informasjonsplikten ved inngåelsen av forsikringsavtale
30.10.2003, 2002/415, sivil sak, anke
Forsikringsavtaleloven § 2-1
Storebrand Skadeforsikring AS (advokat Jan Aubert) mot Buskerud Anleggessenter AS, dets konkursbo (advokat Per Erland)
Forsikringsavtaleloven § 2-1
Storebrand Skadeforsikring AS (advokat Jan Aubert) mot Buskerud Anleggessenter AS, dets konkursbo (advokat Per Erland)
Lund, Tjomsland, Mitsem, Utgård og Aasland
Spørsmålet var om selskapet kunne bebreides for mangelfull informasjonen med den følge at forsikringsavtalen ikke omfattet pliktig yrkesskadeforsikring. En nystartet, liten verkstedbedrift med to ansatte anmodet Storebrand og et annet forsikringsselskap om tilbud som dekket bedriftens samlede forsikringsbehov. En assurandør fra Storebrand oppsøkte bedriften for å kartlegge behovet. Han spurte ikke om ansatte. Den forsikringsavtale som ble inngått, omfattet ikke yrkesskadeforsikring. Bedriften hadde uten videre antatt at yrkesskadeforsikring var inkludert. Da en ansatt senere ble skadet, ble tapet dekket av Yrkesskadeforsikringsforeningen som krevet regress hos bedriften. Bedriften gikk til sak mot Storebrand og tapte i byretten, men fikk fullt ut medhold i lagmannsretten.
Høyesterett la til grunn at Storebrand hadde plikt til å ta opp spørsmålet om yrkesskadeforsikring og påse at dette kom med i avtalen, eventuelt gjøre det tilstrekkelig klart at dette ikke var medtatt. Unnlatelsen av dette var klanderverdig. Spørsmålet var så om bedriften burde ha forstått at yrkesskadeforsikring ikke var omfattet. På bakgrunn av en gjennomgang av Storebrands tilbud, tilbudet fra det andre forsikringsselskapet, en oversikt over dekningsomfanget som Storebrand sendte bedriften og forsikringsvilkårene, fant Høyesterett at bedriften nok var noe, men ikke noe alvorlig å bebreide, og at Storebrands forhold var klart mest klanderverdig. Høyesterett fant at det burde skje en ansvarsdeling i forholdet 3 til 1.
Spørsmålet var om selskapet kunne bebreides for mangelfull informasjonen med den følge at forsikringsavtalen ikke omfattet pliktig yrkesskadeforsikring. En nystartet, liten verkstedbedrift med to ansatte anmodet Storebrand og et annet forsikringsselskap om tilbud som dekket bedriftens samlede forsikringsbehov. En assurandør fra Storebrand oppsøkte bedriften for å kartlegge behovet. Han spurte ikke om ansatte. Den forsikringsavtale som ble inngått, omfattet ikke yrkesskadeforsikring. Bedriften hadde uten videre antatt at yrkesskadeforsikring var inkludert. Da en ansatt senere ble skadet, ble tapet dekket av Yrkesskadeforsikringsforeningen som krevet regress hos bedriften. Bedriften gikk til sak mot Storebrand og tapte i byretten, men fikk fullt ut medhold i lagmannsretten.
Høyesterett la til grunn at Storebrand hadde plikt til å ta opp spørsmålet om yrkesskadeforsikring og påse at dette kom med i avtalen, eventuelt gjøre det tilstrekkelig klart at dette ikke var medtatt. Unnlatelsen av dette var klanderverdig. Spørsmålet var så om bedriften burde ha forstått at yrkesskadeforsikring ikke var omfattet. På bakgrunn av en gjennomgang av Storebrands tilbud, tilbudet fra det andre forsikringsselskapet, en oversikt over dekningsomfanget som Storebrand sendte bedriften og forsikringsvilkårene, fant Høyesterett at bedriften nok var noe, men ikke noe alvorlig å bebreide, og at Storebrands forhold var klart mest klanderverdig. Høyesterett fant at det burde skje en ansvarsdeling i forholdet 3 til 1.