Erstatningsansvar for et fondsmeglerforetak
01.04.2003, 2002/443, sivil sak, anke
Fearnley Fonds ASA (advokat Arne Didrik Kjørnæs) mot Sunnfjordtunnelen AS (advokat Bernt Jacob Pettersen)
Fearnley Fonds ASA (advokat Arne Didrik Kjørnæs) mot Sunnfjordtunnelen AS (advokat Bernt Jacob Pettersen)
Coward, Gjølstad, Tjomsland, Oftedal Broch og Dolva
Fearnley Fonds ASA utførte i begynnelsen av 1993 et oppdrag for Sunnfjordtunnelen AS med å tilrettelegge opptak av et obligasjonslån med lang løpetid og samtidig plassere overskuddslikviditeten i obligasjoner med kortere løpetid, tilpasset fremdriften i selskapets tunnelprosjekt. På grunn av uforutsett utvikling av renten ønsket tunnelselskapet høsten 1993 å refinansiere lånet, noe Fearnley også stod for.
Konflikten gjelder ikke direkte disse oppdragene, men Fearnleys handlemåte ved en rekke langt mer risikofylte transaksjoner i plasseringsporteføljen fra høsten 1993 og utover i 1994. Transaksjonene førte til tap, og Sunnfjordtunnelen krevde erstatning fra Fearnley. Byretten frifant Fearnley under tvil. Lagmannsretten kom til at Fearnley hadde vært erstatningsbetingende uaktsom, men reduserte erstatningen ut fra skadelidtes plikt til å begrense tapet. Fearnley anket forgjeves til Høyesterett. Som lagmannsretten mente Høyesterett at Fearnley ikke hadde påtatt seg noen avtaleforpliktelse for porteføljeforvaltning eller risikostyring av plasseringene, men at det var grunnlag for erstatning fordi Fearnleys informasjon eller rådgivning måtte betegnes som uaktsom. I vurderingen var det relevant å trekke inn hva Fearnley kunne vente av Sunnfjordtunnelen mht. innsikt i obligasjonsmarkedet. Saken reiste atskillige bevisproblemer, ettersom kontakten mellom partene i stor grad skjedde over telefon, og det var lite skriftlig bevismateriale. I denne situasjonen måtte det veie tungt at det var blitt et stort avvik fra den opprinnelige, forsiktige strategien til den klart mer risikofylte fremgangsmåten som ble fulgt senere. Det måtte da ha vært meget nærliggende for Fearnley å sikre seg at det forelå skriftlig dokumentasjon som viste at Sunnfjordtunnelen var klart innforstått med de transaksjonene som ble foretatt, og den risikoen de innebar. - Høyesterett mente videre at ansvaret måtte begrenses på grunn av skadelidtes medvirkning, men ikke utover det lagmannsretten hadde gjort.
Fearnley Fonds ASA utførte i begynnelsen av 1993 et oppdrag for Sunnfjordtunnelen AS med å tilrettelegge opptak av et obligasjonslån med lang løpetid og samtidig plassere overskuddslikviditeten i obligasjoner med kortere løpetid, tilpasset fremdriften i selskapets tunnelprosjekt. På grunn av uforutsett utvikling av renten ønsket tunnelselskapet høsten 1993 å refinansiere lånet, noe Fearnley også stod for.
Konflikten gjelder ikke direkte disse oppdragene, men Fearnleys handlemåte ved en rekke langt mer risikofylte transaksjoner i plasseringsporteføljen fra høsten 1993 og utover i 1994. Transaksjonene førte til tap, og Sunnfjordtunnelen krevde erstatning fra Fearnley. Byretten frifant Fearnley under tvil. Lagmannsretten kom til at Fearnley hadde vært erstatningsbetingende uaktsom, men reduserte erstatningen ut fra skadelidtes plikt til å begrense tapet. Fearnley anket forgjeves til Høyesterett. Som lagmannsretten mente Høyesterett at Fearnley ikke hadde påtatt seg noen avtaleforpliktelse for porteføljeforvaltning eller risikostyring av plasseringene, men at det var grunnlag for erstatning fordi Fearnleys informasjon eller rådgivning måtte betegnes som uaktsom. I vurderingen var det relevant å trekke inn hva Fearnley kunne vente av Sunnfjordtunnelen mht. innsikt i obligasjonsmarkedet. Saken reiste atskillige bevisproblemer, ettersom kontakten mellom partene i stor grad skjedde over telefon, og det var lite skriftlig bevismateriale. I denne situasjonen måtte det veie tungt at det var blitt et stort avvik fra den opprinnelige, forsiktige strategien til den klart mer risikofylte fremgangsmåten som ble fulgt senere. Det måtte da ha vært meget nærliggende for Fearnley å sikre seg at det forelå skriftlig dokumentasjon som viste at Sunnfjordtunnelen var klart innforstått med de transaksjonene som ble foretatt, og den risikoen de innebar. - Høyesterett mente videre at ansvaret måtte begrenses på grunn av skadelidtes medvirkning, men ikke utover det lagmannsretten hadde gjort.