Etterberegning av merverdiavgift

Rieber-Mohn, Utgård, Støle, Stang Lund og Dolva

Saken gjaldt lovligheten av vedtak om etterberegning av merverdiavgift ved uttak av driftsmidler til bruk utenfor avgiftsområdet.Et eiendomsselskap kjøpte et hotell med inventar og leide det ut til et driftsselskap, som er heleid av eiendomsselskapet. Etter kontrakten ble det ikke tatt vederlag for utleie av inventaret, og det var derfor heller ikke beregnet merverdiavgift av utleien. Etter en tid søkte de to selskapene om fellesregistrering, jf. merverdiavgiftslovens § 12 tredje ledd, og fikk innvilget søknaden. Derved ble selskapene én avgiftspliktig virksomhet, men besto som to rettssubjekter med den samme leiekontrakt som tidligere.

Fylkesskattekontorets bokettersyn avdekket at det ikke var beregnet merverdiavgift for utleien av driftsløsøret fra 1. januar 1994 til 1. mai 1996 da selskapene ble fellesregistrert. I rapporten etter bokettersynet ble det også lagt til grunn at det ved fellesregistreringen skulle ha vært beregnet merverdiavgift for uttak av driftsløsøre til bruk utenfor avgiftsområdet, jf. merverdiavgiftslovens § 14 første ledd. Fylkesskattekontoret etterberegnet merverdiavgift for utleie av driftsløsøret i de aktuelle årene, og dessuten for uttak av inventar til hotelldrift (romutleie) - som ikke omfattes av avgiftsplikten - i forbindelse med fellesregistreringen. Eiendomsselskapet bestred etterberegningen. Byretten frifant staten, dog slik at etterberegningen for utleie av inventar i 1994 i samsvar med statens påstand ble opphevet. Lagmannsretten stadfestet byrettens dom. Anken til Høyesterett ble henvist bare for så vidt gjaldt etterberegningen av merverdiavgift etter uttaksregelen i § 14 første ledd. Høyesteretts flertall (tre dommere) stadfestet lagmannsrettens dom og fant at merverdiavgiftslovens § 14 første ledd første punktum må forstås slik at en vare tas ut i lovens forstand når to selskaper i et konsern fellesregistreres, og følgen er at en transaksjon mellom disse som før registreringen var avgiftspliktig, etterpå blir avgiftsfri, fordi den vare som transaksjonen knytter seg til, in casu en vesentlig del av hotellinventaret, benyttes utenfor merverdiavgiftens område. Etter flertallets syn følger det av hensynene bak uttaksregelen at det sentrale ikke er om varen fysisk tas ut av avgiftspliktig virksomhet, men om den avgiftspliktige næringsdrivende selv kan sørge for at en vare endrer avgiftsmessig status fra avgiftsplikt til avgiftsfrihet. Flertallet kom dessuten til at det ikke kan være et vilkår for en eventuell anvendelse av uttaksregelen at den avgiftspliktige faktisk har fradragsført inngående avgift. Mindretallet fant at en fellesregistrering ikke kunne omfattes av uttrykksmåten "tar vare ut av virksomheten" i merverdiavgiftslovens § 14 første ledd.