Foreldreansvar etter samlivsbrudd
14.01.2003, 2002/634, sivil sak, anke
Barneloven § 34
A (advokat Per Flatabø) mot B (advokat Ole Tom Røed)
Barneloven § 34
A (advokat Per Flatabø) mot B (advokat Ole Tom Røed)
Gjølstad, Stang Lund, Utgård, Rieber-Mohn og Aasland
Saken gjaldt foreldreansvaret for en ni år gammel pike etter samlivsbrudd mellom foreldrene. Piken lider av autisme. Mor gjorde gjeldende at hun burde ha foreldreansvaret alene, mens far mente at det burde være felles foreldreansvar. Det var rettskraftig avgjort at piken skal bo fast hos moren og at faren ikke skal ha samvær med henne.
Mens det i de opprinnelige forarbeider til barneloven ble uttalt at felles foreldreansvar bare i unntakstilfelle burde fastsettes mot den ene ektefelles ønske, er regelen ved samlivsbrudd i dag felles foreldreansvar med mindre særlige grunner tilsier at en av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. I samsvar med sakkyndig uttalelse, kom Høyesterett - i motsetning til de tidligere instanser - til at moren skulle ha foreldreansvaret alene for datteren, selv om faren ikke var uskikket til å ha foreldreansvar for henne. Dette var begrunnet i barnets meget spesielle situasjon og behov. Det var et meget høyt og helt fastlåst konfliktnivå mellom foreldrene, og datteren hadde en dypt forankret frykt for faren. Felles foreldreansvar kunne skape risiko for at datteren ville utvikle psykisk sekundærlidelse og være en trussel mot morens helse og omsorgsevne og derigjennom mot pikens utvikling.
Saken gjaldt foreldreansvaret for en ni år gammel pike etter samlivsbrudd mellom foreldrene. Piken lider av autisme. Mor gjorde gjeldende at hun burde ha foreldreansvaret alene, mens far mente at det burde være felles foreldreansvar. Det var rettskraftig avgjort at piken skal bo fast hos moren og at faren ikke skal ha samvær med henne.
Mens det i de opprinnelige forarbeider til barneloven ble uttalt at felles foreldreansvar bare i unntakstilfelle burde fastsettes mot den ene ektefelles ønske, er regelen ved samlivsbrudd i dag felles foreldreansvar med mindre særlige grunner tilsier at en av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. I samsvar med sakkyndig uttalelse, kom Høyesterett - i motsetning til de tidligere instanser - til at moren skulle ha foreldreansvaret alene for datteren, selv om faren ikke var uskikket til å ha foreldreansvar for henne. Dette var begrunnet i barnets meget spesielle situasjon og behov. Det var et meget høyt og helt fastlåst konfliktnivå mellom foreldrene, og datteren hadde en dypt forankret frykt for faren. Felles foreldreansvar kunne skape risiko for at datteren ville utvikle psykisk sekundærlidelse og være en trussel mot morens helse og omsorgsevne og derigjennom mot pikens utvikling.