Forlengelse av festekontrakt
09.09.2003, 2002/1684, sivil sak, anke
Avtaleloven § 36
Fornebu Boligspar AS (advokat Einar Caspersen) mot AS Norrønafly (advokat Ole Løken)
Avtaleloven § 36
Fornebu Boligspar AS (advokat Einar Caspersen) mot AS Norrønafly (advokat Ole Løken)
Stang Lund, Rieber-Mohn, Støle, Utgård og Dolva
AS Norrønafly og Luftfartsverket inngikk i 1984 festekontrakt for 20 år for ca. 1 500 kvm tomt på Fornebu for oppføring og drift av hangar til sivilt luftfartsformål. Kontrakten opphører uten oppsigelse 15. september 2004. Kontrakten kunne forlenges for 5 pluss 5 år såframt ikke sivile luftfartsformål var til hinder for dette. Adgangen til forlengelse gjaldt bare hvis bygninger på det festede areal ble nyttet som hangar for festeren. Norrønafly oppførte i 1985-86 hangar, verksted og forretningslokaler på til sammen ca. 4 500 kvm. Etter avtale med Luftfartsverket ble størstedelen av lokalene leid ut til andre som drev luftfartsrelatert virksomhet.
I forbindelse med nedleggingen av Fornebu i oktober 1998 fikk Oslo kommune tilbakeført større arealer som kommunen vederlagsfritt hadde stilt til rådighet for staten i 1946-47 til sivil lufthavn. Kommunen trådte senere inn i festekontrakten med Norrønafly. Det oppsto uenighet om retten til forlengelse og bruksbegrensningen som følge av nedleggelsen av Fornebu. Norrønafly reiste i januar 2001 sak mot Oslo kommune og krevde fastsettelsesdom for retten til forlengelse og for bortfall av bruksbegrensningen. Herredsretten frifant kommunen. Norrønafly anket til lagmannsretten. Under saksforberedelsen overførte kommunen sine arealer til Fornebu Boligspar, som trådte inn i saken for lagmannsretten. Lagmannsretten fant med grunnlag i avtaleloven § 36 enstemmig at bruksbegrensningen ikke kunne gjøres gjeldende etter nedleggelsen, og et flertall kom også til at Norrønafly hadde rett til å forlenge kontrakten fram til 2014. Fornebu Boligspar anket til Høyesterett. Under ankeforhandlingen ble saken begrenset til retten til forlengelse. Høyesterett kom til at Fornebu Boligspar måtte frifinnes for så vidt angår kravet om forlengelse av feste fram til 2014. Verken festekontrakten eller avtaleloven § 36 ga grunnlag for forlengelse. Nedleggelse av Fornebu var aktuelt allerede da festekontrakten ble inngått. Ut fra de klare bestemmelser om bruksbegrensning og de spesifikke vilkår for forlengelse kunne Norrønafly ikke ha noen berettiget forventning om å få festet forlenget til 2014 hvis lufthavnen på Fornebu ble nedlagt.
AS Norrønafly og Luftfartsverket inngikk i 1984 festekontrakt for 20 år for ca. 1 500 kvm tomt på Fornebu for oppføring og drift av hangar til sivilt luftfartsformål. Kontrakten opphører uten oppsigelse 15. september 2004. Kontrakten kunne forlenges for 5 pluss 5 år såframt ikke sivile luftfartsformål var til hinder for dette. Adgangen til forlengelse gjaldt bare hvis bygninger på det festede areal ble nyttet som hangar for festeren. Norrønafly oppførte i 1985-86 hangar, verksted og forretningslokaler på til sammen ca. 4 500 kvm. Etter avtale med Luftfartsverket ble størstedelen av lokalene leid ut til andre som drev luftfartsrelatert virksomhet.
I forbindelse med nedleggingen av Fornebu i oktober 1998 fikk Oslo kommune tilbakeført større arealer som kommunen vederlagsfritt hadde stilt til rådighet for staten i 1946-47 til sivil lufthavn. Kommunen trådte senere inn i festekontrakten med Norrønafly. Det oppsto uenighet om retten til forlengelse og bruksbegrensningen som følge av nedleggelsen av Fornebu. Norrønafly reiste i januar 2001 sak mot Oslo kommune og krevde fastsettelsesdom for retten til forlengelse og for bortfall av bruksbegrensningen. Herredsretten frifant kommunen. Norrønafly anket til lagmannsretten. Under saksforberedelsen overførte kommunen sine arealer til Fornebu Boligspar, som trådte inn i saken for lagmannsretten. Lagmannsretten fant med grunnlag i avtaleloven § 36 enstemmig at bruksbegrensningen ikke kunne gjøres gjeldende etter nedleggelsen, og et flertall kom også til at Norrønafly hadde rett til å forlenge kontrakten fram til 2014. Fornebu Boligspar anket til Høyesterett. Under ankeforhandlingen ble saken begrenset til retten til forlengelse. Høyesterett kom til at Fornebu Boligspar måtte frifinnes for så vidt angår kravet om forlengelse av feste fram til 2014. Verken festekontrakten eller avtaleloven § 36 ga grunnlag for forlengelse. Nedleggelse av Fornebu var aktuelt allerede da festekontrakten ble inngått. Ut fra de klare bestemmelser om bruksbegrensning og de spesifikke vilkår for forlengelse kunne Norrønafly ikke ha noen berettiget forventning om å få festet forlenget til 2014 hvis lufthavnen på Fornebu ble nedlagt.