Forsikringsavtale med sparedel, oppgjør til arvinger
23.01.2003, 2002/573, sivil sak, anke
Forsikringsavtalelolven § 15-1 annet ledd
Jimmy Munkvold (advokat Harald Svenneby) mot Gjensidige Nor Spareforsikring ASA (advokat Erik Blaker)
Forsikringsavtalelolven § 15-1 annet ledd
Jimmy Munkvold (advokat Harald Svenneby) mot Gjensidige Nor Spareforsikring ASA (advokat Erik Blaker)
Flock, Gussgard, Stang Lund, Mitsem og Dolva
Karin Munkvold inngikk i 1991 en avtale om forsikring med Gjensidige benevnt VerdiKonto Pluss. Avtalen inneholdt for det første en dødsrisikoforsikring med utbetaling på kr 500 000 så fremt Munkvold døde før 1. april 2021. Avtalen inneholdt videre en sparedel med månedlig innbetaling og utbetaling av sparesaldoen enten ved Munkvolds død eller ved det avtalte utløpstidspunkt, 1. april 2021. Det var ikke oppnevnt begunstiget.
Munkvold døde i 1997. Både de kr 500 000 og sparesaldoen, vel kr 60 000, ble under henvisning til forsikringsavtaleloven § 15-1 annet ledd utbetalt til Munkvolds ektefelle. Hennes eneste livsarving, Jimmy Munkvold, krevet som arving utbetalt ¾ av sparesaldoen. Han fikk ikke medhold i byretten. Lagmannsretten stadfestet under dissens byrettens dom. Høyesterett kom under dissens 4 - 1 til det samme resultat som de tidligere retter. Det sentrale spørsmål var om sparesaldoen var å regne som en "forsikringssum" etter FAL § 15-2 annet ledd, eller om den måtte anses som en regulær del av avdødes formue, som dermed ble å fordele etter arvelovens regler. Det var på det rene at forsikringstakeren hadde stor frihet til å regulere innestående på sparekontoen, både ved å begrense eller å forhøye de månedlige innbetalingene og ved å foreta ytterligere innbetalinger eller uttak. Flertallet la vekt på at sparekontoen til tross for dette gjennom tilknytningen til dødsrisikoforsikringen var underlagt så vidt markerte begrensninger at den vanskelig kunne sies å være helt sammenlignbar med et innskudd i en bank. Det ble også tatt hensyn til at Kredittilsynet hadde vurdert VerdiKonto som et produkt innenfor forsikringsselskapenes virksomhet. - Mindretallet så ingen forskjell av betydning mellom sparekontoen i VerdiKonto og sparekonto i en hvilken som helst bank og fant at begrepet "forsikringssummen" i FAL § 15-1 ikke kunne omfatte en slik sparesaldo. En annen forståelse ville på en uakseptabel måte åpne for resultater i strid med arvelovens regler og med reglene for kreditorenes dekningsrett.
Karin Munkvold inngikk i 1991 en avtale om forsikring med Gjensidige benevnt VerdiKonto Pluss. Avtalen inneholdt for det første en dødsrisikoforsikring med utbetaling på kr 500 000 så fremt Munkvold døde før 1. april 2021. Avtalen inneholdt videre en sparedel med månedlig innbetaling og utbetaling av sparesaldoen enten ved Munkvolds død eller ved det avtalte utløpstidspunkt, 1. april 2021. Det var ikke oppnevnt begunstiget.
Munkvold døde i 1997. Både de kr 500 000 og sparesaldoen, vel kr 60 000, ble under henvisning til forsikringsavtaleloven § 15-1 annet ledd utbetalt til Munkvolds ektefelle. Hennes eneste livsarving, Jimmy Munkvold, krevet som arving utbetalt ¾ av sparesaldoen. Han fikk ikke medhold i byretten. Lagmannsretten stadfestet under dissens byrettens dom. Høyesterett kom under dissens 4 - 1 til det samme resultat som de tidligere retter. Det sentrale spørsmål var om sparesaldoen var å regne som en "forsikringssum" etter FAL § 15-2 annet ledd, eller om den måtte anses som en regulær del av avdødes formue, som dermed ble å fordele etter arvelovens regler. Det var på det rene at forsikringstakeren hadde stor frihet til å regulere innestående på sparekontoen, både ved å begrense eller å forhøye de månedlige innbetalingene og ved å foreta ytterligere innbetalinger eller uttak. Flertallet la vekt på at sparekontoen til tross for dette gjennom tilknytningen til dødsrisikoforsikringen var underlagt så vidt markerte begrensninger at den vanskelig kunne sies å være helt sammenlignbar med et innskudd i en bank. Det ble også tatt hensyn til at Kredittilsynet hadde vurdert VerdiKonto som et produkt innenfor forsikringsselskapenes virksomhet. - Mindretallet så ingen forskjell av betydning mellom sparekontoen i VerdiKonto og sparekonto i en hvilken som helst bank og fant at begrepet "forsikringssummen" i FAL § 15-1 ikke kunne omfatte en slik sparesaldo. En annen forståelse ville på en uakseptabel måte åpne for resultater i strid med arvelovens regler og med reglene for kreditorenes dekningsrett.