Fremleie av forretningslokaler - underskuddsfremføring
04.03.2003, 2002/879, sivil sak, anke
Skatteloven av 1911 § 53 første ledds fjerde punktum
Staten v/Hordaland fylkesskattekontor (advokat Rolf Bech-Sørensen) mot Skålevik Eiendomsselskap AS (advokat Per Erland)
Skatteloven av 1911 § 53 første ledds fjerde punktum
Staten v/Hordaland fylkesskattekontor (advokat Rolf Bech-Sørensen) mot Skålevik Eiendomsselskap AS (advokat Per Erland)
Rieber-Mohn, Mitsem, Utgård, Lund og Aasland
Saken gjaldt spørsmålet om et eiendomsselskap har rett til fradrag for tidligere underskudd i næring, nærmere bestemt om retten er bortfalt fordi den skattepliktige har opphørt med næringen, jf. skatteloven av 1911 § 53 første ledds fjerde punktum. Ligningsmyndighetene hadde underkjent underskuddsfremføringen, idet man la til grunn at virksomheten - som besto i utleie og fremleie av forretningslokaler - var opphørt i begynnelsen av 1996, da en fremleiekontrakt på 420 m² og tilhørende leieforhold ble avviklet. Da eiendomsselskapet i 1997 kjøpte to eierseksjoner i en ny eiendom og startet utleie av dem, var det tale om ny virksomhet ifølge ligningsmyndighetene.
Det ble ikke ansett å foreligge kontinuitet ved at selskapet før opphøret av det siste leieforholdet i begynnelsen av 1996 og gjennom hele 1996 forhandlet om tre nye eiendomsprosjekter og la inn bud på to av dem. Bergen byrett frifant ligningsmyndighetene, mens lagmannsretten kom til motsatt resultat og opphevet ligningsvedtakene. Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom. Ut fra en helhetsvurdering la man til grunn at det var kontinuitet mellom det avviklede leieforhold i begynnelsen av 1996 og oppkjøpet i 1997 av to eierseksjoner og utleie av disse. Det kunne ikke få avgjørende betydning i motsatt retning at en ny og kapitalsterk aksjonær ervervet vel 70 % av aksjene i eiendomsselskapet i slutten av 1995, og kjøpte seg videre opp i over 90 % høsten 1997, at denne aksjonær eide de seksjoner som eiendomsselskapet kjøpte høsten 1997, og at det var konsernbidrag fra hans heleide morselskap til eiendomsselskapet de tidligere underskudd ble ført til fradrag i. Staten hadde i saken ikke prosedert på gjennomskjæringsbetraktninger, og slike lå heller ikke til grunn for ligningsvedtakene. En dommer dissenterte og la til grunn at virksomheten var opphørt i begynnelsen av 1996.
Saken gjaldt spørsmålet om et eiendomsselskap har rett til fradrag for tidligere underskudd i næring, nærmere bestemt om retten er bortfalt fordi den skattepliktige har opphørt med næringen, jf. skatteloven av 1911 § 53 første ledds fjerde punktum. Ligningsmyndighetene hadde underkjent underskuddsfremføringen, idet man la til grunn at virksomheten - som besto i utleie og fremleie av forretningslokaler - var opphørt i begynnelsen av 1996, da en fremleiekontrakt på 420 m² og tilhørende leieforhold ble avviklet. Da eiendomsselskapet i 1997 kjøpte to eierseksjoner i en ny eiendom og startet utleie av dem, var det tale om ny virksomhet ifølge ligningsmyndighetene.
Det ble ikke ansett å foreligge kontinuitet ved at selskapet før opphøret av det siste leieforholdet i begynnelsen av 1996 og gjennom hele 1996 forhandlet om tre nye eiendomsprosjekter og la inn bud på to av dem. Bergen byrett frifant ligningsmyndighetene, mens lagmannsretten kom til motsatt resultat og opphevet ligningsvedtakene. Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom. Ut fra en helhetsvurdering la man til grunn at det var kontinuitet mellom det avviklede leieforhold i begynnelsen av 1996 og oppkjøpet i 1997 av to eierseksjoner og utleie av disse. Det kunne ikke få avgjørende betydning i motsatt retning at en ny og kapitalsterk aksjonær ervervet vel 70 % av aksjene i eiendomsselskapet i slutten av 1995, og kjøpte seg videre opp i over 90 % høsten 1997, at denne aksjonær eide de seksjoner som eiendomsselskapet kjøpte høsten 1997, og at det var konsernbidrag fra hans heleide morselskap til eiendomsselskapet de tidligere underskudd ble ført til fradrag i. Staten hadde i saken ikke prosedert på gjennomskjæringsbetraktninger, og slike lå heller ikke til grunn for ligningsvedtakene. En dommer dissenterte og la til grunn at virksomheten var opphørt i begynnelsen av 1996.