Krav om tilbakebetaling av aksjeinnskudd
04.11.2003, 2002/1534, sivil sak, anke
Aksjeloven av 1976 § 2-5 siste ledd og aksjeloven av 1997 § 2-10. Arbeidsmiljøloven § 61 nr. 1
--- Markiser AS (advokat Bjørnar Lilleby) mot A og B (advokat Bernt A. Nakken)
Aksjeloven av 1976 § 2-5 siste ledd og aksjeloven av 1997 § 2-10. Arbeidsmiljøloven § 61 nr. 1
--- Markiser AS (advokat Bjørnar Lilleby) mot A og B (advokat Bernt A. Nakken)
Matningsdal, Lund, Mitsem, Skoghøy og Aasland
A og B hadde sammen med tidligere kolleger i --- Markiser AS i 1995 stiftet . Markiser AS. Av en aksjekapital i 1996 på kr 1 000 000 hadde de samlet en aksjepost på kr 333 000. A var styreformann fram til august 1996, og B var inntil dette tidspunktet styremedlem.
Høsten 1996 oppstod det store samarbeidsproblemer i selskapet, som i november endte med at de to ble avskjediget. Under den påfølgende arbeidsrettssaken kom lagmannsretten til at avskjeden var urettmessig, og at den heller ikke kunne opprettholdes som oppsigelse. De krevde imidlertid ikke å fortsette i stillingen. For den urettmessige avskjeden ble de hver tilkjent kr 250 000 i erstatning. Etter selskapets vedtekter kunne bare ansatte eie aksjer i selskapet. Da partene ikke kom til enighet om aksjene, reiste de to sak mot selskapet med krav om å få aksjeinnskuddet tilbakebetalt. Høyesterett kom til at aksjeinnskuddet verken kunne kreves tilbakebetalt på kontrakts- eller erstatningsrettslig grunnlag, jf. aksjeloven av 1976 § 2-5 siste ledd og aksjeloven av 1997 § 2-10. Videre ble det bemerket at etter arbeidsmiljøloven § 61 nr. 1 skulle erstatningskravet ha vært behandlet under arbeidsrettssaken. Dommer Lund hadde en særuttalelse hvor han uttalte at arbeidsmiljøloven § 61 nr. 1 ikke kan forstås slik at erstatningskravet måtte fremmes under arbeidsrettssaken, men han var enig i at det ikke kunne føre fram på materielt grunnlag. Dommer Mitsem kom derimot til at når en erstatningsbetingende handling ikke har sammenheng med selskapsforholdet, kan ikke aksjelovens bestemmelser avskjære skadelidte fra å kreve sitt fulle tap erstattet - herunder det tapet som oppstår fordi man ikke lenger kan være aksjonær i selskapet. Han var imidlertid enig med flertallet i at kravet måtte ha vært reist i arbeidsrettssaken.
A og B hadde sammen med tidligere kolleger i --- Markiser AS i 1995 stiftet . Markiser AS. Av en aksjekapital i 1996 på kr 1 000 000 hadde de samlet en aksjepost på kr 333 000. A var styreformann fram til august 1996, og B var inntil dette tidspunktet styremedlem.
Høsten 1996 oppstod det store samarbeidsproblemer i selskapet, som i november endte med at de to ble avskjediget. Under den påfølgende arbeidsrettssaken kom lagmannsretten til at avskjeden var urettmessig, og at den heller ikke kunne opprettholdes som oppsigelse. De krevde imidlertid ikke å fortsette i stillingen. For den urettmessige avskjeden ble de hver tilkjent kr 250 000 i erstatning. Etter selskapets vedtekter kunne bare ansatte eie aksjer i selskapet. Da partene ikke kom til enighet om aksjene, reiste de to sak mot selskapet med krav om å få aksjeinnskuddet tilbakebetalt. Høyesterett kom til at aksjeinnskuddet verken kunne kreves tilbakebetalt på kontrakts- eller erstatningsrettslig grunnlag, jf. aksjeloven av 1976 § 2-5 siste ledd og aksjeloven av 1997 § 2-10. Videre ble det bemerket at etter arbeidsmiljøloven § 61 nr. 1 skulle erstatningskravet ha vært behandlet under arbeidsrettssaken. Dommer Lund hadde en særuttalelse hvor han uttalte at arbeidsmiljøloven § 61 nr. 1 ikke kan forstås slik at erstatningskravet måtte fremmes under arbeidsrettssaken, men han var enig i at det ikke kunne føre fram på materielt grunnlag. Dommer Mitsem kom derimot til at når en erstatningsbetingende handling ikke har sammenheng med selskapsforholdet, kan ikke aksjelovens bestemmelser avskjære skadelidte fra å kreve sitt fulle tap erstattet - herunder det tapet som oppstår fordi man ikke lenger kan være aksjonær i selskapet. Han var imidlertid enig med flertallet i at kravet måtte ha vært reist i arbeidsrettssaken.