Krav om tilbakebetalt investeringsavgift.
09.10.2003, 2002/1650, sivil sak, anke
Merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd
A.K. Skog mfl. (advokat Morten Fjermeros) mot Staten v/Finansdepartementet (advokat Morten Goller)
Merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd
A.K. Skog mfl. (advokat Morten Fjermeros) mot Staten v/Finansdepartementet (advokat Morten Goller)
Mitsem, Støle, Matningsdal, Rieber-Mohn og Aasland
Investeringsavgift ble innført fra 1970, og det ble betalt avgift ved anskaffelse av hogstmaskiner. Dette er maskiner som flytter seg i terrenget, der de feller tømmer på rot, kvister og kapper stammene. Ved avansert datateknologi, finner maskinene de optimale kapp-punktene i forhold til kundenes spesifikasjoner. Sluttproduktet er skurtømmer til sagbrukene og massevirke til treforedlingsindustrien.
Fra 1979 ble driftsmidler "til eierens egen direkte bruk under fabrikkmessig produksjon av varer" fritatt for avgift. Hensikten var å bedre situasjonen for konkurranseutsatt industri. Avgift ble fortsatt innbetalt for hogstmaskiner, idet det ble lagt til grunn at mobile driftsmidler ikke drev "fabrikkmessig" produksjon. I 1994 uttalte Skattedirektoratet imidlertid at hogstmaskinene var avgiftsfrie. Det ble deretter tilbakebetalt avgift som var innbetalt fra 1981. Tvisten gjaldt spørsmålet om det også skulle betales renter. Etter merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd, som fikk tilsvarende anvendelse, kan det ytes rentegodtgjørelse hvis "særlige forhold foreligger". Høyesterett sa seg enig med staten i at rettstilstanden før Skattedirektoratets uttalelse i 1994 ikke ga grunnlag for avgiftsfritak. Direktoratets uttalelse representerte sluttpunktet i en gradvis endring i forståelsen av det skjønnsmessige begrepet "fabrikkmessig". En slik endring kunne ikke gi rettskrav på å få tilbakebetalt avgift som var innbetalt ved tidligere anskaffelser, og dermed forelå det heller ikke noe berettiget rentekrav.
Investeringsavgift ble innført fra 1970, og det ble betalt avgift ved anskaffelse av hogstmaskiner. Dette er maskiner som flytter seg i terrenget, der de feller tømmer på rot, kvister og kapper stammene. Ved avansert datateknologi, finner maskinene de optimale kapp-punktene i forhold til kundenes spesifikasjoner. Sluttproduktet er skurtømmer til sagbrukene og massevirke til treforedlingsindustrien.
Fra 1979 ble driftsmidler "til eierens egen direkte bruk under fabrikkmessig produksjon av varer" fritatt for avgift. Hensikten var å bedre situasjonen for konkurranseutsatt industri. Avgift ble fortsatt innbetalt for hogstmaskiner, idet det ble lagt til grunn at mobile driftsmidler ikke drev "fabrikkmessig" produksjon. I 1994 uttalte Skattedirektoratet imidlertid at hogstmaskinene var avgiftsfrie. Det ble deretter tilbakebetalt avgift som var innbetalt fra 1981. Tvisten gjaldt spørsmålet om det også skulle betales renter. Etter merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd, som fikk tilsvarende anvendelse, kan det ytes rentegodtgjørelse hvis "særlige forhold foreligger". Høyesterett sa seg enig med staten i at rettstilstanden før Skattedirektoratets uttalelse i 1994 ikke ga grunnlag for avgiftsfritak. Direktoratets uttalelse representerte sluttpunktet i en gradvis endring i forståelsen av det skjønnsmessige begrepet "fabrikkmessig". En slik endring kunne ikke gi rettskrav på å få tilbakebetalt avgift som var innbetalt ved tidligere anskaffelser, og dermed forelå det heller ikke noe berettiget rentekrav.