Medieeierskapsloven
02.06.2003, 2002/350, sivil sak, anke
Medieeierskapsloven §§9 og 16
Staten v/Klagenemnda for eierskap i media (Regjeringsadvokaten v/advokat Christian F. Galtung) mot A-pressen ASA (advokat Ola Haugen)
Medieeierskapsloven §§9 og 16
Staten v/Klagenemnda for eierskap i media (Regjeringsadvokaten v/advokat Christian F. Galtung) mot A-pressen ASA (advokat Ola Haugen)
Gussgard, Oftedal Broch, Utgård, Bruzelius og Gjølstad
A-pressen ASA kjøpte i 1998 alle aksjene i Lofoten Kommunikasjon, som utga Lofot-Tidende. I henhold til § 9, jf. § 1 i lov av 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting, satt i kraft fra 1. januar 1999, vedtok Eierskapstilsynet 15. desember 1999 at A-pressen måtte selge aksjene. Bakgrunnen var at A-pressen hadde en betydelig eierstilling i mediemarkedet, og at kjøpet stred mot lovens formål, som er "å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud". A-pressen gikk til sak og vant frem i alle tre instanser.
Byretten og Høyesterett avgjorde saken på at vedtaket var fattet for sent, og måtte kjennes ugyldig, mens lagmannsretten fant at vedtaket bygget på et uriktig faktum. Det ble lagt til grunn at det hadde vært en forutsetning for inngrepet at det fantes andre kjøpere til aksjene, noe lagmannsretten ikke fant dekning for. Etter medieeierskapsloven § 16 kunne det også reageres overfor erverv foretatt før lovens ikrafttredelse. Formålet med dette var å sikre at ikke lovens formål ble undergravet ved disposisjoner i en nærmere bestemt periode før loven ble satt i kraft. Fristen for inngrep overfor slike disposisjoner var 6 måneder regnet fra ikrafttredelsen, med adgang til å vedta en frist på ett år dersom "særlige hensyn" tilsa det. Under henvisning til den store arbeidsbyrden i startfasen, hadde Eierskapstilsynet vedtatt at fristen for inngrep overfor A-pressen skulle være ett år. Høyesterett utelukket ikke at forhold innad i tilsynet kunne gi adgang til å forlenge fristen, men bemerket at det skulle svært mye til. I forhold til A-pressens aksjekjøp ble ikke ressursmangelen i tilsynet ansett tilstrekkelig til fristforlengelse. Det ble lagt vekt på at tidsrommet fra erverv til vedtak i sakene fra før lovens ikrafttreden, kunne bli svært lang, og på formålet bak § 16. Staten hevdet ikke at A-pressen hadde gjort forsøk på å undergrave lovens intensjoner. Saken gjaldt en liten lokalavis, og ervervet lå helt på siden av det som hadde vært bakgrunnen for at loven også omfattet tidligere erverv.
A-pressen ASA kjøpte i 1998 alle aksjene i Lofoten Kommunikasjon, som utga Lofot-Tidende. I henhold til § 9, jf. § 1 i lov av 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting, satt i kraft fra 1. januar 1999, vedtok Eierskapstilsynet 15. desember 1999 at A-pressen måtte selge aksjene. Bakgrunnen var at A-pressen hadde en betydelig eierstilling i mediemarkedet, og at kjøpet stred mot lovens formål, som er "å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud". A-pressen gikk til sak og vant frem i alle tre instanser.
Byretten og Høyesterett avgjorde saken på at vedtaket var fattet for sent, og måtte kjennes ugyldig, mens lagmannsretten fant at vedtaket bygget på et uriktig faktum. Det ble lagt til grunn at det hadde vært en forutsetning for inngrepet at det fantes andre kjøpere til aksjene, noe lagmannsretten ikke fant dekning for. Etter medieeierskapsloven § 16 kunne det også reageres overfor erverv foretatt før lovens ikrafttredelse. Formålet med dette var å sikre at ikke lovens formål ble undergravet ved disposisjoner i en nærmere bestemt periode før loven ble satt i kraft. Fristen for inngrep overfor slike disposisjoner var 6 måneder regnet fra ikrafttredelsen, med adgang til å vedta en frist på ett år dersom "særlige hensyn" tilsa det. Under henvisning til den store arbeidsbyrden i startfasen, hadde Eierskapstilsynet vedtatt at fristen for inngrep overfor A-pressen skulle være ett år. Høyesterett utelukket ikke at forhold innad i tilsynet kunne gi adgang til å forlenge fristen, men bemerket at det skulle svært mye til. I forhold til A-pressens aksjekjøp ble ikke ressursmangelen i tilsynet ansett tilstrekkelig til fristforlengelse. Det ble lagt vekt på at tidsrommet fra erverv til vedtak i sakene fra før lovens ikrafttreden, kunne bli svært lang, og på formålet bak § 16. Staten hevdet ikke at A-pressen hadde gjort forsøk på å undergrave lovens intensjoner. Saken gjaldt en liten lokalavis, og ervervet lå helt på siden av det som hadde vært bakgrunnen for at loven også omfattet tidligere erverv.