Offentlig skifte i uskiftebo
30.01.2003, 2002/162, sivil sak, anke
arveloven § 19 tredje ledd annet punktum
C (advokat Karstein J. Espelid) mot D og E (advokat Arne Seemann Berg)
arveloven § 19 tredje ledd annet punktum
C (advokat Karstein J. Espelid) mot D og E (advokat Arne Seemann Berg)
Bruzelius, Tjomsland, Flock, Mitsem og Gjølstad
Sønnene C og D er arvinger etter far A. Moren B som satt i uskifte med ektefellens særeie, overdro i 1991 to fritidseiendommer til sønnen D. Den ene ble overdratt til sønn D sammen med ektefellen, E. I brev 20. november 1997 til skifteretten begjærte sønnen C åpning av offentlig skifte i uskifteboet. Moren B sluttet seg til begjæringen. Det fremgikk av begjæringen at bakgrunnen for begjæringen om offentlig skifte var krav om omstøtelse av bl.a. disposisjonene vedrørende de to eiendommene. Det ble åpnet offentlig skifte, og spørsmålet om omstøtelse ble overført til skiftetvist.
Ankemotpartene har fremsatt flere innsigelser mot omstøtelseskravet. Skifteretten og lagmannsretten kom til at kravet om omstøtelse var for sent fremsatt. Saken for Høyesterett gjaldt bare om et omstøtelseskrav fremsatt i begjæring om offentlig skifte er fristavbrytende, og om begjæringen inneholdt et slikt krav, jf. tvistemålsloven § 392 tredje ledd. Høyesterett konkluderte med at verken ordlyd, forarbeider, rettstekniske eller andre reelle hensyn talte mot å tolke arveloven § 19 tredje ledd annet punktum slik at krav om omstøtelse fremsatt i en begjæring om offentlig skifte vil kunne være fristavbrytende. På den annen side la retten til grunn at flere hensyn talte for en slik tolking. Formålet med å begjære offentlig skifte av et uskiftebo er ikke sjelden å kreve omstøtelse av en gavedisposisjon, og det er da nærliggende å ta inn kravet i begjæringen. Det vil være enkelt å konstatere når et slikt krav ble "sendt inn". Den kravet er rettet mot vil regelmessig bli underrettet om begjæringen og kravet, og hensynet til mottakeren taler da ikke mot å anse ettårsfristen brutt. Dersom et krav, som er tatt inn i en begjæring om offentlig skifte, ikke blir tillagt slik virkning kan det oppstå problemer dersom åpningen av offentlig skifte trekker ut i tid. Prosessøkonomiske hensyn tilsa dessuten at skifteretten bør ha kompetanse til å behandle omstøtelseskravet. Skiftebegjæringen i den konkrete saken, ble videre ansett å inneholde et krav om omstøtelse. Lagmannsrettens dom ble opphevet, og saken hjemvist til fortsatt behandling.
Sønnene C og D er arvinger etter far A. Moren B som satt i uskifte med ektefellens særeie, overdro i 1991 to fritidseiendommer til sønnen D. Den ene ble overdratt til sønn D sammen med ektefellen, E. I brev 20. november 1997 til skifteretten begjærte sønnen C åpning av offentlig skifte i uskifteboet. Moren B sluttet seg til begjæringen. Det fremgikk av begjæringen at bakgrunnen for begjæringen om offentlig skifte var krav om omstøtelse av bl.a. disposisjonene vedrørende de to eiendommene. Det ble åpnet offentlig skifte, og spørsmålet om omstøtelse ble overført til skiftetvist.
Ankemotpartene har fremsatt flere innsigelser mot omstøtelseskravet. Skifteretten og lagmannsretten kom til at kravet om omstøtelse var for sent fremsatt. Saken for Høyesterett gjaldt bare om et omstøtelseskrav fremsatt i begjæring om offentlig skifte er fristavbrytende, og om begjæringen inneholdt et slikt krav, jf. tvistemålsloven § 392 tredje ledd. Høyesterett konkluderte med at verken ordlyd, forarbeider, rettstekniske eller andre reelle hensyn talte mot å tolke arveloven § 19 tredje ledd annet punktum slik at krav om omstøtelse fremsatt i en begjæring om offentlig skifte vil kunne være fristavbrytende. På den annen side la retten til grunn at flere hensyn talte for en slik tolking. Formålet med å begjære offentlig skifte av et uskiftebo er ikke sjelden å kreve omstøtelse av en gavedisposisjon, og det er da nærliggende å ta inn kravet i begjæringen. Det vil være enkelt å konstatere når et slikt krav ble "sendt inn". Den kravet er rettet mot vil regelmessig bli underrettet om begjæringen og kravet, og hensynet til mottakeren taler da ikke mot å anse ettårsfristen brutt. Dersom et krav, som er tatt inn i en begjæring om offentlig skifte, ikke blir tillagt slik virkning kan det oppstå problemer dersom åpningen av offentlig skifte trekker ut i tid. Prosessøkonomiske hensyn tilsa dessuten at skifteretten bør ha kompetanse til å behandle omstøtelseskravet. Skiftebegjæringen i den konkrete saken, ble videre ansett å inneholde et krav om omstøtelse. Lagmannsrettens dom ble opphevet, og saken hjemvist til fortsatt behandling.