Omfanget av mors samværsrett
04.04.2003, 2002/548, sivil sak, anke
barnevernloven §§ 4-1 og 4-19
A (advokat Trond P. Biti) mot X kommune (advokat Geir Hovland)
barnevernloven §§ 4-1 og 4-19
A (advokat Trond P. Biti) mot X kommune (advokat Geir Hovland)
Oftedal Broch, Gjølstad, Coward, Stabel, Schei
Saken gjaldt omfanget av mors samværsrett. A og barnefaren, som da var hennes samboer, var blitt fratatt omsorgen for datteren B da hun var to år. Grunnlaget var alkoholmisbruk og vold, som gikk ut over foreldrenes omsorgsevne. Foreldrene angrep avgjørelsen. Under saksforberedelsen for lagmannsretten aksepterte de omsorgsovertakelsen, men begjærte øket samværsrett, som av tingretten var satt til fire ganger i året og fire timer hver gang. Lagmannsretten opprettholdt tingrettens avgjørelse, likevel slik at hvert samvær skulle vare seks timer. A anket til Høyesterett.
Slik saken sto for Høyesterett, hadde mor vært rusfri i to år. Hun hadde fullt daglig arbeid og gode boforhold. De sakkyndige la til grunn at datteren hadde vært utsatt for betydelig omsorgssvikt før plasseringen i fosterhjem. Den sakkyndige for Høyesterett anså fortsatt datteren for særlig sårbar, selv om hun hadde vært gjennom en meget god utvikling. Overensstemmende med den sakkyndiges anbefaling ble antall samvær ikke øket, men det enkelte samvær utvidet til to dager, med seks timer hver dag. Dette ble delvis begrunnet med at fosterhjemmet lå i Y og mors bopel var i Z, en strekning på 43 mil.
Saken gjaldt omfanget av mors samværsrett. A og barnefaren, som da var hennes samboer, var blitt fratatt omsorgen for datteren B da hun var to år. Grunnlaget var alkoholmisbruk og vold, som gikk ut over foreldrenes omsorgsevne. Foreldrene angrep avgjørelsen. Under saksforberedelsen for lagmannsretten aksepterte de omsorgsovertakelsen, men begjærte øket samværsrett, som av tingretten var satt til fire ganger i året og fire timer hver gang. Lagmannsretten opprettholdt tingrettens avgjørelse, likevel slik at hvert samvær skulle vare seks timer. A anket til Høyesterett.
Slik saken sto for Høyesterett, hadde mor vært rusfri i to år. Hun hadde fullt daglig arbeid og gode boforhold. De sakkyndige la til grunn at datteren hadde vært utsatt for betydelig omsorgssvikt før plasseringen i fosterhjem. Den sakkyndige for Høyesterett anså fortsatt datteren for særlig sårbar, selv om hun hadde vært gjennom en meget god utvikling. Overensstemmende med den sakkyndiges anbefaling ble antall samvær ikke øket, men det enkelte samvær utvidet til to dager, med seks timer hver dag. Dette ble delvis begrunnet med at fosterhjemmet lå i Y og mors bopel var i Z, en strekning på 43 mil.