Partenes rådighet i sak om varemerke
07.11.2003, 2002/1119, sivil sak, anke. Skriftlig sak
Tvistemålsloven § 380
AstraZeneca AB og AstraZeneca AS (advokat Amund Brede Svendsen) mot A/S GEA Farmaceutisk Fabrik og GEA Farmasøytiske Fabrik AS (advokat Peter G. Nitter)
Tvistemålsloven § 380
AstraZeneca AB og AstraZeneca AS (advokat Amund Brede Svendsen) mot A/S GEA Farmaceutisk Fabrik og GEA Farmasøytiske Fabrik AS (advokat Peter G. Nitter)
Aasland, Lund, Matningsdal, Skoghøy og Mitsem
De sentrale spørsmål i ankesaken var om registrering av et varemerke for legemidler skulle kjennes ugyldig, og spørsmål om sletting av et registrert varemerke på grunn av ikke-bruk.
Det svenske selskapet AstraZeneca AB og det norske selskapet AstraZeneca AS (heretter i fellesskap kalt AstraZeneca) - som hadde fått registrert varemerkene SELOZOK og SELO-ZOK - gikk i 2000 til søksmål mot det danske selskapet A/S GEA Farmaceutisk Fabrik og det norske selskapet GEA Farmasøytiske Fabrik AS (heretter i fellesskap kalt GEA) med krav om dom bl.a. for at registreringen av A/S GEA Farmasøytiske Fabriks varemerke METOZOC skulle kjennes ugyldig da det etter AstraZenecas syn var forvekselbart med AstraZenecas varemerke SELO-ZOK. GEA gikk til motsøksmål med krav om for at varemerket SELOZOK (uten bindestrek) skulle slettes på grunn av ikke-bruk. Byretten kom til at registreringen av METOZOC måtte kjennes ugyldig, mens lagmannsretten kom til motsatt resultat og frifant GEA. I motsøksmålet kom både byretten og lagmannsretten til at SELOZOK måtte slettes på grunn av ikke-bruk. AstraZeneca påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Like før ankeforhandlingen kom partene til enighet og nedla felles påstand om at saken skulle heves i hovedsøksmålet, og at AstraZeneca skulle frifinnes i motsøksmålet. På grunnlag av skriftlig behandling avsa Høyesterett kjennelse og dom i samsvar med partenes påstander. For så vidt gjaldt hovedsøksmålet, viste Høyesterett til at det ligger innenfor partenes rådighet om de spørsmål hovedsøksmålet gjaldt, skulle avgjøres av domstolene. Når det gjaldt motsøksmålet, tok Høyesterett utgangspunkt i at søksmål om hvorvidt registreringen av et varemerke skal kjennes ugyldig, må anses indispositiv i retning av å kjenne registreringen ugyldig, men dispositiv i retning av frifinnelse. Motsøksmålet gjaldt imidlertid ikke spørsmål om hvorvidt en registrering skulle kjennes ugyldig, men om retten etter en registrering er falt bort ved ikke-bruk. De hensyn av offentligrettslig karakter som begrunner at et søksmål om gyldigheten av registreringen er indispositiv i retning av å kjenne registreringen ugyldig, gjør seg ikke gjeldende i slike saker. Under henvisning til juridisk teori la Høyesterett til grunn at søksmål om hvorvidt retten etter en registrering er falt bort ved ikke-bruk, må anses dispositiv i begge retninger.
De sentrale spørsmål i ankesaken var om registrering av et varemerke for legemidler skulle kjennes ugyldig, og spørsmål om sletting av et registrert varemerke på grunn av ikke-bruk.
Det svenske selskapet AstraZeneca AB og det norske selskapet AstraZeneca AS (heretter i fellesskap kalt AstraZeneca) - som hadde fått registrert varemerkene SELOZOK og SELO-ZOK - gikk i 2000 til søksmål mot det danske selskapet A/S GEA Farmaceutisk Fabrik og det norske selskapet GEA Farmasøytiske Fabrik AS (heretter i fellesskap kalt GEA) med krav om dom bl.a. for at registreringen av A/S GEA Farmasøytiske Fabriks varemerke METOZOC skulle kjennes ugyldig da det etter AstraZenecas syn var forvekselbart med AstraZenecas varemerke SELO-ZOK. GEA gikk til motsøksmål med krav om for at varemerket SELOZOK (uten bindestrek) skulle slettes på grunn av ikke-bruk. Byretten kom til at registreringen av METOZOC måtte kjennes ugyldig, mens lagmannsretten kom til motsatt resultat og frifant GEA. I motsøksmålet kom både byretten og lagmannsretten til at SELOZOK måtte slettes på grunn av ikke-bruk. AstraZeneca påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Like før ankeforhandlingen kom partene til enighet og nedla felles påstand om at saken skulle heves i hovedsøksmålet, og at AstraZeneca skulle frifinnes i motsøksmålet. På grunnlag av skriftlig behandling avsa Høyesterett kjennelse og dom i samsvar med partenes påstander. For så vidt gjaldt hovedsøksmålet, viste Høyesterett til at det ligger innenfor partenes rådighet om de spørsmål hovedsøksmålet gjaldt, skulle avgjøres av domstolene. Når det gjaldt motsøksmålet, tok Høyesterett utgangspunkt i at søksmål om hvorvidt registreringen av et varemerke skal kjennes ugyldig, må anses indispositiv i retning av å kjenne registreringen ugyldig, men dispositiv i retning av frifinnelse. Motsøksmålet gjaldt imidlertid ikke spørsmål om hvorvidt en registrering skulle kjennes ugyldig, men om retten etter en registrering er falt bort ved ikke-bruk. De hensyn av offentligrettslig karakter som begrunner at et søksmål om gyldigheten av registreringen er indispositiv i retning av å kjenne registreringen ugyldig, gjør seg ikke gjeldende i slike saker. Under henvisning til juridisk teori la Høyesterett til grunn at søksmål om hvorvidt retten etter en registrering er falt bort ved ikke-bruk, må anses dispositiv i begge retninger.