Personlig ansvar for den som opptrer på vegne av et uregistrert aksjeselskap
05.05.2003, 2002/772, sivil sak, anke
Aksjeloven (1976) § 2-13 annet ledd og tvistemålsloven § 452 tredje ledd
Simon Yuen (advokat Edvard Os) mot Oter Eiendom AS (advokat Camilla Fiskevoll)
Aksjeloven (1976) § 2-13 annet ledd og tvistemålsloven § 452 tredje ledd
Simon Yuen (advokat Edvard Os) mot Oter Eiendom AS (advokat Camilla Fiskevoll)
Mitsen, Bruzelius, Coward, Oftedal Broch og Gjølstad
Oter Eiendom AS leide ut lokaler til Adéo AS, som drev en pub- og diskotekvirksomhet. Adéo AS overdro leieavtalen til "XPO AS (under stiftelse) v/Hr. Simon Yuen". Overdragelsen ble ikke godtatt av Oter Eiendom. Adéo misligholdt deretter leiebetalingen, og ble ved dom pålagt å betale erstatning til Oter Eiendom. Adéo overdro sitt regresskrav mot XPO til Oter Eiendom, som fremmet kravet mot Simon Yuen. Det ble vist til at Simon Yuen hadde inngått kontrakten på vegne av det stiftede, men uregistrerte selskapet, og dermed var forpliktet etter aksjeloven (1976) § 2-13 annet ledd. XPO ble aldri registrert i Foretaksregisteret.
I motsetning til byretten og lagmannsretten, kom Høyesterett til at tvisten for dette kravets vedkommende var voldgitt. I avtalen mellom Adéo og XPO var det inntatt en voldgiftsklausul. Hvis XPO var blitt registrert, måtte XPO ha kunnet påberope seg klausulen overfor Oter Eiendom, som hadde fått kravet overdratt til seg og ikke oppnådde bedre rett enn overdrageren. Simon Yuen måtte også kunne påberope seg klausulen. En forpliktelse etter aksjeloven § 2-13 annet ledd oppstår ved kontraktsinngåelsen og varer inntil selskapet eventuelt overtar forpliktelsen ved registreringen. Avtalegrunnlaget er det samme, og forpliktelsen likeså. Prosessuelle bestemmelser, som en voldgiftsklausul, må da kunne gjøres gjeldende også når kravet rettes mot den som har handlet på selskapets vegne. Kravet kunne dermed ikke behandles av domstolene uten Simon Yuens samtykke, som ikke var gitt. Byrettens og lagmannsrettens dom ble opphevet, og saken avvist fra domstolene for så vidt gjaldt dette kravet. Det var dermed ikke grunn for Høyesterett til å ta standpunkt til om Simon Yuen ble forpliktet etter § 2-13 annet ledd ved avtaleinngåelsen på selskapets vegne - et spørsmål lagmannsretten, i motsetning til byretten, hadde besvart bekreftende. Ved saksomkostningsavgjørelsen ble det imidlertid vist til at det i selskapsrettslig litteratur er antatt at en angivelse av at selskapet er "under stiftelse" utelukker det personlige ansvar, men bemerket at dette synspunktet kan være hevdet med en for bred penn og noe unyansert. Et subsidiært krav om ansvar etter § 2-13 annet ledd på ikke-kontraktsrettslig grunnlag - for XPOs faktiske bruk av lokalene - førte heller ikke frem. På dette grunnlaget vil forpliktelsen påhvile den som har igangsatt virksomheten på det uregistrerte selskapets vegne. Etter en konkret vurdering av Simon Yuens befatning med driften, fant Høyesterett at han ikke kunne holdes personlig ansvarlig.
Oter Eiendom AS leide ut lokaler til Adéo AS, som drev en pub- og diskotekvirksomhet. Adéo AS overdro leieavtalen til "XPO AS (under stiftelse) v/Hr. Simon Yuen". Overdragelsen ble ikke godtatt av Oter Eiendom. Adéo misligholdt deretter leiebetalingen, og ble ved dom pålagt å betale erstatning til Oter Eiendom. Adéo overdro sitt regresskrav mot XPO til Oter Eiendom, som fremmet kravet mot Simon Yuen. Det ble vist til at Simon Yuen hadde inngått kontrakten på vegne av det stiftede, men uregistrerte selskapet, og dermed var forpliktet etter aksjeloven (1976) § 2-13 annet ledd. XPO ble aldri registrert i Foretaksregisteret.
I motsetning til byretten og lagmannsretten, kom Høyesterett til at tvisten for dette kravets vedkommende var voldgitt. I avtalen mellom Adéo og XPO var det inntatt en voldgiftsklausul. Hvis XPO var blitt registrert, måtte XPO ha kunnet påberope seg klausulen overfor Oter Eiendom, som hadde fått kravet overdratt til seg og ikke oppnådde bedre rett enn overdrageren. Simon Yuen måtte også kunne påberope seg klausulen. En forpliktelse etter aksjeloven § 2-13 annet ledd oppstår ved kontraktsinngåelsen og varer inntil selskapet eventuelt overtar forpliktelsen ved registreringen. Avtalegrunnlaget er det samme, og forpliktelsen likeså. Prosessuelle bestemmelser, som en voldgiftsklausul, må da kunne gjøres gjeldende også når kravet rettes mot den som har handlet på selskapets vegne. Kravet kunne dermed ikke behandles av domstolene uten Simon Yuens samtykke, som ikke var gitt. Byrettens og lagmannsrettens dom ble opphevet, og saken avvist fra domstolene for så vidt gjaldt dette kravet. Det var dermed ikke grunn for Høyesterett til å ta standpunkt til om Simon Yuen ble forpliktet etter § 2-13 annet ledd ved avtaleinngåelsen på selskapets vegne - et spørsmål lagmannsretten, i motsetning til byretten, hadde besvart bekreftende. Ved saksomkostningsavgjørelsen ble det imidlertid vist til at det i selskapsrettslig litteratur er antatt at en angivelse av at selskapet er "under stiftelse" utelukker det personlige ansvar, men bemerket at dette synspunktet kan være hevdet med en for bred penn og noe unyansert. Et subsidiært krav om ansvar etter § 2-13 annet ledd på ikke-kontraktsrettslig grunnlag - for XPOs faktiske bruk av lokalene - førte heller ikke frem. På dette grunnlaget vil forpliktelsen påhvile den som har igangsatt virksomheten på det uregistrerte selskapets vegne. Etter en konkret vurdering av Simon Yuens befatning med driften, fant Høyesterett at han ikke kunne holdes personlig ansvarlig.