Prisavslag for arealsvikt ved kjøp av leilighet
14.05.2003, 2002/359, sivil sak, anke
avhendingslova § 3-8
A (advokat Jan Olav Andersen) mot B (advokat Morten Poulsson)
avhendingslova § 3-8
A (advokat Jan Olav Andersen) mot B (advokat Morten Poulsson)
Oftedal Broch, Stabel, Bruzelius, Gussgard, Schei
En mann, A, kjøpte en leilighet i Bergen for å skaffe sin datter et sted å bo mens hun studerte ved Norges Handelshøyskole. Han satte seg en grense for hva leiligheten fikk koste på kr. 8 500 pr. kvadratmeter. I budrunden for den aktuelle leiligheten, der boligareal var oppgitt til 112 kvadratmeter, stoppet han derfor på 950 000 kroner. Da han imidlertid fikk tilbud om å tre inn i et bud på 955 000 kroner, fordi budgiver hadde trukket seg, aksepterte han dette på tross av marginalt høyere kvadratmeterpris. En stund etter at han hadde inngått kjøpekontrakt, ble det oppdaget at leiligheten var på 102 kvadratmeter boligareal. Selger kunne ikke klandres for den oppståtte feilen.
A reiste sak og forlangte prisavslag. Han fikk ikke medhold i de to tidligere instanser, som begge kom til at avviket mellom opplyst og faktisk boligareal ikke hadde virket inn på avtalen, og at denne ville ha blitt inngått på samme vilkår også om kjøper hadde blitt kjent med korrekt boligareal. Høyesterett kom til at en arealsvikt på 10 kvadratmeter i forhold til det opplyste 112 kvadratmeter klart representerte en mangel etter avhendingslova § 3-8. Spørsmålet om prisavslag avhang da av om den feilaktige opplysningen "hadde verka inn på avtala", jf. bestemmelsens annet ledd. Dette må forstås slik at avtalens innhold ville blitt et annet, alternativt at avtalen ikke ville blitt inngått, dersom korrekt opplysning var blitt gitt. Men vurderingen må objektiviseres. Dersom en opplysning generelt er egnet til å virke kjøpsmotiverende, er det en presumsjon for at den har virket inn i det konkrete tilfellet. Dette må da legges til grunn med mindre helt spesielle subjektive momenter foreligger. Det er selger som har bevisbyrden for at avtalen ville ha fått samme innhold også om korrekt informasjon hadde foreligget. Arealsvikten måtte ut fra dette antas å ha innvirket på avtalen, og anken førte frem. Partene var enige om at prisavslaget skulle være 50 000 kroner.
En mann, A, kjøpte en leilighet i Bergen for å skaffe sin datter et sted å bo mens hun studerte ved Norges Handelshøyskole. Han satte seg en grense for hva leiligheten fikk koste på kr. 8 500 pr. kvadratmeter. I budrunden for den aktuelle leiligheten, der boligareal var oppgitt til 112 kvadratmeter, stoppet han derfor på 950 000 kroner. Da han imidlertid fikk tilbud om å tre inn i et bud på 955 000 kroner, fordi budgiver hadde trukket seg, aksepterte han dette på tross av marginalt høyere kvadratmeterpris. En stund etter at han hadde inngått kjøpekontrakt, ble det oppdaget at leiligheten var på 102 kvadratmeter boligareal. Selger kunne ikke klandres for den oppståtte feilen.
A reiste sak og forlangte prisavslag. Han fikk ikke medhold i de to tidligere instanser, som begge kom til at avviket mellom opplyst og faktisk boligareal ikke hadde virket inn på avtalen, og at denne ville ha blitt inngått på samme vilkår også om kjøper hadde blitt kjent med korrekt boligareal. Høyesterett kom til at en arealsvikt på 10 kvadratmeter i forhold til det opplyste 112 kvadratmeter klart representerte en mangel etter avhendingslova § 3-8. Spørsmålet om prisavslag avhang da av om den feilaktige opplysningen "hadde verka inn på avtala", jf. bestemmelsens annet ledd. Dette må forstås slik at avtalens innhold ville blitt et annet, alternativt at avtalen ikke ville blitt inngått, dersom korrekt opplysning var blitt gitt. Men vurderingen må objektiviseres. Dersom en opplysning generelt er egnet til å virke kjøpsmotiverende, er det en presumsjon for at den har virket inn i det konkrete tilfellet. Dette må da legges til grunn med mindre helt spesielle subjektive momenter foreligger. Det er selger som har bevisbyrden for at avtalen ville ha fått samme innhold også om korrekt informasjon hadde foreligget. Arealsvikten måtte ut fra dette antas å ha innvirket på avtalen, og anken førte frem. Partene var enige om at prisavslaget skulle være 50 000 kroner.