Spesialpedagogisk hjelpetilbud for førskolebarn - lønns- og arbeidsvilkår
02.06.2003, 22002/1128, sivil sak, anke
Grunnskoleloven § 8 nr. 6, opplæringslova fra 1998 § 5-7
Bente Aune mfl. (advokat Vidar Raugland) mot Trondheim kommune (Kommuneadvokaten i Trondheim v/advokat Odd Olav Sjaastad)
Grunnskoleloven § 8 nr. 6, opplæringslova fra 1998 § 5-7
Bente Aune mfl. (advokat Vidar Raugland) mot Trondheim kommune (Kommuneadvokaten i Trondheim v/advokat Odd Olav Sjaastad)
Oftedal Broch, Matningsdal, Flock, Gussgard og Gjølstad
Saken gjaldt spørsmålet om kommunalt tilsatte førskolelærere som gir spesialpedagogisk hjelp til funksjonshemmede førskolebarn, har krav på lønns- og arbeidsvilkår som undervisningspersonale på grunnskolens barnetrinn, og reiste spørsmål dels om forståelsen av en tariffavtale staten og Norsk Lærerlag hadde inngått, dels om departementet hadde kompetanse til å forhandle tariffavtaler som gjaldt kommunalt tilsatte førskolelærere.
En plikt til å ha et spesialpedagogisk hjelpetilbud for funksjonshemmede førskolebarn ble innført i grunnskoleloven § 8 nr. 6 i 1975, og finnes i dag i opplæringslova fra 1998 § 5-7. Det dreiet seg om et tilbud til disse førskolebarna uten noen tilknyttet skoleplikt, og kommunene ble gitt en vid adgang til å organisere tilbudet. I Trondheim kommune var det etter noen år 54 førskolelærere tilknyttet tilbudet. Halvparten var ansatt av skolestyret, halvparten av kommunens helse- og sosialstyre, som også var ansvarlig for barnehagene. Hjelpen ble organisert i tilknytning til barnehagene. I 1982 inngikk Norsk Lærerlag og Kirke- og undervisningsdepartementet en lønns- og arbeidsavtale hvoretter førskolelærere som var tilsatt av skolestyret for å gi spesialpedagogisk hjelp, skulle ha lønn og arbeidsvilkår som lærer på grunnskolens barnetrinn. Trondheim kommune protesterte på denne avtalen som ville medføre betydelige administrative problemer ved at førskolelærerne kom til å være underkastet to ulike ansettelsesregimer, og en betydelig lønnsdifferanse, og det ble funnet ordninger som medførte at alle førskolelærerne ble lønnet på kommunale vilkår. Ved en revisjon av 1982-avtalen i 1998, som ikke skulle medføre innholdsmessige endringer, ble bestemmelsen om læreravlønning for "førskolelærere som er tilsatt av skolestyret" for å arbeide med § 8 nr. 6-oppgavene, endret til "førskolelærere som er tilsatt av kommunen". I 1999 krevet Norsk Lærerlag avdeling Trondheim drøftinger om lønnsvilkårene til de berørte førskolelærerne ut fra at lærerlaget mente de alle hadde krav på avlønning som lærere. Høyesterett kom enstemmig til at 1982-avtalen måtte forstås etter sin ordlyd, slik at den bare gjaldt for førskolelærere ansatt av skolestyret. Når så revisjonen i 1998 uttrykkelig ikke skulle endre særavtalens innhold, var det vanskelig å se at "tilsatt av kommunen" kunne tillegges den virkning at kravet om tilsetting i skolesektoren skulle anses bortfalt. Det ble likevel ikke tatt endelig standpunkt til dette, fordi Høyesterett fant at departementet i dette tilfellet ikke hadde kompetanse til å inngå tariffavtale som omfattet disse kommunalt tilsatte førskolelærere. Et slikt inngrep i kommunens rett til å bestemme over egne forhold, krevet særskilt hjemmel. En slik hjemmel har staten til å inngå tariffavtaler med lærerorganisasjonene for lærere innen grunnskolen og den videregående skole, et forhold som opprinnelig fulgte av at Stortinget fastsatte læreres lønn. Denne ordningen er nå knyttet til § 10-10 i opplæringslova, som gjelder for "stillingar som går inn under denne lova". Hjelpetilbudet i grunnskoleloven § 8 nr. 6 har hele tiden hatt vide organisasjonsmessige rammer. Trondheim kommune organiserte tiltaket under barnehagene og tilsatte førskolelærere for å utføre oppgavene i helse- og sosialavdelingen. Det var da ikke naturlig å si at stillingene gikk inn under opplæringslova, og de falt således utenfor statens forhandlingskompetanse.
Saken gjaldt spørsmålet om kommunalt tilsatte førskolelærere som gir spesialpedagogisk hjelp til funksjonshemmede førskolebarn, har krav på lønns- og arbeidsvilkår som undervisningspersonale på grunnskolens barnetrinn, og reiste spørsmål dels om forståelsen av en tariffavtale staten og Norsk Lærerlag hadde inngått, dels om departementet hadde kompetanse til å forhandle tariffavtaler som gjaldt kommunalt tilsatte førskolelærere.
En plikt til å ha et spesialpedagogisk hjelpetilbud for funksjonshemmede førskolebarn ble innført i grunnskoleloven § 8 nr. 6 i 1975, og finnes i dag i opplæringslova fra 1998 § 5-7. Det dreiet seg om et tilbud til disse førskolebarna uten noen tilknyttet skoleplikt, og kommunene ble gitt en vid adgang til å organisere tilbudet. I Trondheim kommune var det etter noen år 54 førskolelærere tilknyttet tilbudet. Halvparten var ansatt av skolestyret, halvparten av kommunens helse- og sosialstyre, som også var ansvarlig for barnehagene. Hjelpen ble organisert i tilknytning til barnehagene. I 1982 inngikk Norsk Lærerlag og Kirke- og undervisningsdepartementet en lønns- og arbeidsavtale hvoretter førskolelærere som var tilsatt av skolestyret for å gi spesialpedagogisk hjelp, skulle ha lønn og arbeidsvilkår som lærer på grunnskolens barnetrinn. Trondheim kommune protesterte på denne avtalen som ville medføre betydelige administrative problemer ved at førskolelærerne kom til å være underkastet to ulike ansettelsesregimer, og en betydelig lønnsdifferanse, og det ble funnet ordninger som medførte at alle førskolelærerne ble lønnet på kommunale vilkår. Ved en revisjon av 1982-avtalen i 1998, som ikke skulle medføre innholdsmessige endringer, ble bestemmelsen om læreravlønning for "førskolelærere som er tilsatt av skolestyret" for å arbeide med § 8 nr. 6-oppgavene, endret til "førskolelærere som er tilsatt av kommunen". I 1999 krevet Norsk Lærerlag avdeling Trondheim drøftinger om lønnsvilkårene til de berørte førskolelærerne ut fra at lærerlaget mente de alle hadde krav på avlønning som lærere. Høyesterett kom enstemmig til at 1982-avtalen måtte forstås etter sin ordlyd, slik at den bare gjaldt for førskolelærere ansatt av skolestyret. Når så revisjonen i 1998 uttrykkelig ikke skulle endre særavtalens innhold, var det vanskelig å se at "tilsatt av kommunen" kunne tillegges den virkning at kravet om tilsetting i skolesektoren skulle anses bortfalt. Det ble likevel ikke tatt endelig standpunkt til dette, fordi Høyesterett fant at departementet i dette tilfellet ikke hadde kompetanse til å inngå tariffavtale som omfattet disse kommunalt tilsatte førskolelærere. Et slikt inngrep i kommunens rett til å bestemme over egne forhold, krevet særskilt hjemmel. En slik hjemmel har staten til å inngå tariffavtaler med lærerorganisasjonene for lærere innen grunnskolen og den videregående skole, et forhold som opprinnelig fulgte av at Stortinget fastsatte læreres lønn. Denne ordningen er nå knyttet til § 10-10 i opplæringslova, som gjelder for "stillingar som går inn under denne lova". Hjelpetilbudet i grunnskoleloven § 8 nr. 6 har hele tiden hatt vide organisasjonsmessige rammer. Trondheim kommune organiserte tiltaket under barnehagene og tilsatte førskolelærere for å utføre oppgavene i helse- og sosialavdelingen. Det var da ikke naturlig å si at stillingene gikk inn under opplæringslova, og de falt således utenfor statens forhandlingskompetanse.