Spørsmål om prioritet i konkursbo for statens krav på merverdiavgift
14.05.2003, 2002/1312, sivil sak, anke
Dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 3. Merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2.
Staten v/Skattedirektoratet (advokat Borgar Høgetveit Berg) mot OK-Fish Kvalheim AS - dets konkursbo (advokat Jan E. Holvik)
Dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 3. Merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2.
Staten v/Skattedirektoratet (advokat Borgar Høgetveit Berg) mot OK-Fish Kvalheim AS - dets konkursbo (advokat Jan E. Holvik)
Stabel, Bruzelius, Gussgard, Oftedal Broch, Schei
OK-Fish Kvalheim AS, som var registrert som merverdiavgiftspliktig, drev bl.a. oppkjøp og videresalg av oppdrettsfisk fra norske oppdrettere til utenlandske kjøpere. Salg til utlandet er avgiftsfritt, og på visse vilkår kunne også salget fra oppdretterne skje avgiftsfritt fordi det var til eksport. På bakgrunn av uriktige avregninger forledet OK-Fish staten til å refundere ikke betalt, inngående avgift etter merverdiafgiftsloven § 24. I årene 1997-200 fikk selskapet utbetalt ca. 222 millioner kroner.
Forholdet ble oppdaget, og endringsvedtak med krav om tilbakebetaling ble truffet etter mervrdiavgiftsloven § 55. Staten meldte kravet som prioritert fordring av klasse 2 i selskapets konkursbo, senere redusert til ca. 50 000 kroner på grunn av fristreglene. Boet aksepterte kravet, men ikke at det var prioritert. Spørsmålet i saken var om kravet var "fordring på merverdiavgift" i dekningslovens forstand. Byretten og lagmannsretten kom til at dette ikke var tilfelle. Høyesterett kom til samme resultat. Ordlyden talte for at det må dreie seg om et avgiftskrav i egentlig forstand. Merverdiavgiftslovens bruk av ordet avgift er ikke konsekvent. Verken forarbeidene til dekningsloven eller merverdiavgiftsloven gir særlig veiledning. Statens fortrinnsrett for avgiftskrav har imidlertid vært omstridt, og er flere ganger foreslått opphevet. Prioritetslova fra 1963, som dekningsloven bygger på, gjaldt opprinnelig omsetningsavgift etter omsetningsavgiftsloven fra 1933, der avgift bare pålå siste omsetningsledd. Tilbakebetalingskravet i saken - som ikke kunne oppstå etter tidligere lov - kunne derfor ikke stå så sterkt at det kunne forsvare en tolking ut over ordlyden. Fortrinnsretten krever ut fra lovhistoreien en særlig begrunnelse, og hensynet til de øvrige kreditorene har vært tillagt stor vekt.
OK-Fish Kvalheim AS, som var registrert som merverdiavgiftspliktig, drev bl.a. oppkjøp og videresalg av oppdrettsfisk fra norske oppdrettere til utenlandske kjøpere. Salg til utlandet er avgiftsfritt, og på visse vilkår kunne også salget fra oppdretterne skje avgiftsfritt fordi det var til eksport. På bakgrunn av uriktige avregninger forledet OK-Fish staten til å refundere ikke betalt, inngående avgift etter merverdiafgiftsloven § 24. I årene 1997-200 fikk selskapet utbetalt ca. 222 millioner kroner.
Forholdet ble oppdaget, og endringsvedtak med krav om tilbakebetaling ble truffet etter mervrdiavgiftsloven § 55. Staten meldte kravet som prioritert fordring av klasse 2 i selskapets konkursbo, senere redusert til ca. 50 000 kroner på grunn av fristreglene. Boet aksepterte kravet, men ikke at det var prioritert. Spørsmålet i saken var om kravet var "fordring på merverdiavgift" i dekningslovens forstand. Byretten og lagmannsretten kom til at dette ikke var tilfelle. Høyesterett kom til samme resultat. Ordlyden talte for at det må dreie seg om et avgiftskrav i egentlig forstand. Merverdiavgiftslovens bruk av ordet avgift er ikke konsekvent. Verken forarbeidene til dekningsloven eller merverdiavgiftsloven gir særlig veiledning. Statens fortrinnsrett for avgiftskrav har imidlertid vært omstridt, og er flere ganger foreslått opphevet. Prioritetslova fra 1963, som dekningsloven bygger på, gjaldt opprinnelig omsetningsavgift etter omsetningsavgiftsloven fra 1933, der avgift bare pålå siste omsetningsledd. Tilbakebetalingskravet i saken - som ikke kunne oppstå etter tidligere lov - kunne derfor ikke stå så sterkt at det kunne forsvare en tolking ut over ordlyden. Fortrinnsretten krever ut fra lovhistoreien en særlig begrunnelse, og hensynet til de øvrige kreditorene har vært tillagt stor vekt.