Syklists erstatningsrettslige ansvar for skade på fotgjenger
04.04.2003, 2002/912, sivil sak, anke
skadeserstatningsloven § 1-1, jf. forsikringsavtaleloven § 7-6
Sparebank 1 Skadeforsikring AS (advokat Eivind Kogstad) mot A (advokat Erik Johnsrud)
skadeserstatningsloven § 1-1, jf. forsikringsavtaleloven § 7-6
Sparebank 1 Skadeforsikring AS (advokat Eivind Kogstad) mot A (advokat Erik Johnsrud)
Stang Lund, Rieber-Mohn, Coward, Stabel, Schei
Den 11 år gamle B var i oktober 1997 på vei til skolen sammen med en kamerat da han med sykkel kjørte på A bakfra. Hun falt, brakk håndleddet og ble senere uføretrygdet på grunn av sammenstøtet. A reiste i oktober 2000 sak for Indre Sogn herredsrett og krevde fastsettelsesdom for at forsikringsselskapet, hvor familien B hadde hjemforsikring, var ansvarlig for skaden.
Herredsretten og lagmannsrettens flertall fant at B hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å ha bremset i tide da han oppdaget A i sin høyre veibane ca. 25 meter foran seg. Han hadde hatt tid nok til å reagere ved å bremse, og bremsing var et handlingsalternativ som også måtte ha vært klart for ham. Forsikringsselskapet var etter dette ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 1-1 jf. forsikringsavtaleloven § 7-6 for skade påført A i trafikkulykken i oktober 1997. En lagdommer ville frifinne forsikringsselskapet fordi det hørte til barns natur at de fra tid til annen glemmer seg og opptrer uten tanke for mulige følger. Sparebank 1 Skadeforsikring AS anket til Høyesterett. Flertallet fant at B ikke hadde opptrådt uaktsomt og frifant selskapet. Ved impulsivt å følge etter kameraten som valgte å passere svært nær A på høyre side, valgte B samme løsning som mange 11-åringer ville ha valgt. Ifølge sakkyndig vitne skyldtes dette en form for sosial gruppeatferd, som medførte en redusert evne til å ta inn, bearbeide og velge alternative løsninger i den korte tid som gikk før sammenstøtet. Unnlatelsen av å bremse i tide måtte antas å ha vært en konsekvens av hans identifikasjon med den som syklet først. En dommer fant at B hadde opptrådt uaktsomt, og at lagmannsrettens dom måtte stadfestes.
Den 11 år gamle B var i oktober 1997 på vei til skolen sammen med en kamerat da han med sykkel kjørte på A bakfra. Hun falt, brakk håndleddet og ble senere uføretrygdet på grunn av sammenstøtet. A reiste i oktober 2000 sak for Indre Sogn herredsrett og krevde fastsettelsesdom for at forsikringsselskapet, hvor familien B hadde hjemforsikring, var ansvarlig for skaden.
Herredsretten og lagmannsrettens flertall fant at B hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å ha bremset i tide da han oppdaget A i sin høyre veibane ca. 25 meter foran seg. Han hadde hatt tid nok til å reagere ved å bremse, og bremsing var et handlingsalternativ som også måtte ha vært klart for ham. Forsikringsselskapet var etter dette ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 1-1 jf. forsikringsavtaleloven § 7-6 for skade påført A i trafikkulykken i oktober 1997. En lagdommer ville frifinne forsikringsselskapet fordi det hørte til barns natur at de fra tid til annen glemmer seg og opptrer uten tanke for mulige følger. Sparebank 1 Skadeforsikring AS anket til Høyesterett. Flertallet fant at B ikke hadde opptrådt uaktsomt og frifant selskapet. Ved impulsivt å følge etter kameraten som valgte å passere svært nær A på høyre side, valgte B samme løsning som mange 11-åringer ville ha valgt. Ifølge sakkyndig vitne skyldtes dette en form for sosial gruppeatferd, som medførte en redusert evne til å ta inn, bearbeide og velge alternative løsninger i den korte tid som gikk før sammenstøtet. Unnlatelsen av å bremse i tide måtte antas å ha vært en konsekvens av hans identifikasjon med den som syklet først. En dommer fant at B hadde opptrådt uaktsomt, og at lagmannsrettens dom måtte stadfestes.