Vederlagskrav for verdiøkning på ektefelles særeie
08.09.2003, 2003/553, sivil sak, anke
Ekteskapsloven § 73
A (advokat Erik Bruusgaard) mot B (advokat Jon Christophersen)
Ekteskapsloven § 73
A (advokat Erik Bruusgaard) mot B (advokat Jon Christophersen)
Stabel, Skoghøy, Gjølstad, Coward og Schei
A og B giftet seg i 1982. Hun hadde delvis særeie. I 1990 anskaffet de eiendommen X på Y. Kjøpesummen var to millioner kroner. Eter ønske fra selgeren, som var Bs onkel, ble eiendommen gjort til hennes særeie. Partene ble separert i 2000, og eiendommen hadde da en verdi på 6,5 millioner kroner. Partene var enige om at A hadde krav på vederlag, men ikke i den størrelsesorden han krevde - ca. 2,2 millioner kroner. I tingretten og lagmannsretten ble han tilkjent 800 000 kroner.
Høyesterett kom til samme resultat. Rammen for vederlagskravet var, på bakgrunn av Rt. 1990 side 1226, den samlede verdiøkoningen på eiendommen, ikke bare den verdiøkning vedkommende ektefelle selv har medvirket til. Også inflasjonsgevinst må tas i betraktning. Lagmannsretten hadde - feilaktig - lagt til grunn at X hadde hatt en større verdistigning enn andre eiendommer i området. Lagmannsretten la videre til grunn at denne såkalte "samfunnsskapte verdistigningen" ikke kunne omfattes av vederlagskravet. Høyesterett uttalte at det ikke er grunnlag for noen slik begrensning. Loven gir liten veiledning om utmålingen av vederlaget. Utgangspunkt ble derfor tatt i de midler A hadde belastet sin rådighetsdel av felleseiet og tilført Bs særeie, og de verdier i eiendommen som kunne tilbakeføres til disse ytelsene. Et krav om dekning av "administrasjonsutgifter" ble ikke tatt i betraktning.
A og B giftet seg i 1982. Hun hadde delvis særeie. I 1990 anskaffet de eiendommen X på Y. Kjøpesummen var to millioner kroner. Eter ønske fra selgeren, som var Bs onkel, ble eiendommen gjort til hennes særeie. Partene ble separert i 2000, og eiendommen hadde da en verdi på 6,5 millioner kroner. Partene var enige om at A hadde krav på vederlag, men ikke i den størrelsesorden han krevde - ca. 2,2 millioner kroner. I tingretten og lagmannsretten ble han tilkjent 800 000 kroner.
Høyesterett kom til samme resultat. Rammen for vederlagskravet var, på bakgrunn av Rt. 1990 side 1226, den samlede verdiøkoningen på eiendommen, ikke bare den verdiøkning vedkommende ektefelle selv har medvirket til. Også inflasjonsgevinst må tas i betraktning. Lagmannsretten hadde - feilaktig - lagt til grunn at X hadde hatt en større verdistigning enn andre eiendommer i området. Lagmannsretten la videre til grunn at denne såkalte "samfunnsskapte verdistigningen" ikke kunne omfattes av vederlagskravet. Høyesterett uttalte at det ikke er grunnlag for noen slik begrensning. Loven gir liten veiledning om utmålingen av vederlaget. Utgangspunkt ble derfor tatt i de midler A hadde belastet sin rådighetsdel av felleseiet og tilført Bs særeie, og de verdier i eiendommen som kunne tilbakeføres til disse ytelsene. Et krav om dekning av "administrasjonsutgifter" ble ikke tatt i betraktning.