Adgangen til utvidet inndragning - narkotika
02.09.2003, 2003/308, straffesak, anke
Straffeloven § 34 a andre ledd
A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Arild Holden)
Straffeloven § 34 a andre ledd
A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Arild Holden)
Coward, Stabel, Skoghøy, Gjølstad og Schei
A var dømt til fengsel i tolv år for grove narkotikaforbrytelser og grove trygdebedragerier. I byrettens og lagmannsrettens dommer ble det også foretatt inndragning av en rekke formuesgoder hos henne. Hun anket til Høyesterett over inndragningen på tre punkter, som alle gjaldt inndragning etter straffeloven § 34 a. Hun bestred ikke at vilkåret i første ledd bokstav a var oppfylt; anken gjaldt anvendelsen av andre ledd - om sannsynliggjøring av at formuesgodene er ervervet på lovlig måte.
I det vesentlige forkastet Høyesterett anken. Det viktigste punktet gjaldt ca. 1,7 millioner kroner, som var netto vederlag etter salg av en leilighet. Påtalemyndigheten gikk ikke nærmere inn på As beregninger omkring hvordan leilighetene var finansiert, men viste til politirevisors beregninger av familiens lovlige - eller i hvert fall forklarte - inntekter og familiens forbruk, og anførte at det var en uforklart differanse på minst to millioner kroner. Påtalemyndighetens syn var at lovovertrederen ikke kan komme utenom inndragning etter § 34 a ved å finansiere sitt forbruk med illegale midler, og så bruke midler som er lovlig ervervet, til investering. Høyesterett mente at denne betraktningsmåten var godt forenlig med loven. Heller ikke en innvending om at det ville stride mot Grl. § 97 å foreta inndragning av formuesgoder ervervet før § 34 a trådte i kraft, førte frem; det avgjørende må være at lovovertredelsen som rettsvirkningen er knyttet til, er foretatt etter ikraftsettingen. For ett punkt, som gjaldt gullsmykker, var bevissituasjonen for Høyesterett uklar og vanskelig, og Høyesterett kom til at inndragning etter omstendighetene burde unnlates - uten at det ble tatt standpunkt til om lovens vilkår måtte sies å være oppfylt.
A var dømt til fengsel i tolv år for grove narkotikaforbrytelser og grove trygdebedragerier. I byrettens og lagmannsrettens dommer ble det også foretatt inndragning av en rekke formuesgoder hos henne. Hun anket til Høyesterett over inndragningen på tre punkter, som alle gjaldt inndragning etter straffeloven § 34 a. Hun bestred ikke at vilkåret i første ledd bokstav a var oppfylt; anken gjaldt anvendelsen av andre ledd - om sannsynliggjøring av at formuesgodene er ervervet på lovlig måte.
I det vesentlige forkastet Høyesterett anken. Det viktigste punktet gjaldt ca. 1,7 millioner kroner, som var netto vederlag etter salg av en leilighet. Påtalemyndigheten gikk ikke nærmere inn på As beregninger omkring hvordan leilighetene var finansiert, men viste til politirevisors beregninger av familiens lovlige - eller i hvert fall forklarte - inntekter og familiens forbruk, og anførte at det var en uforklart differanse på minst to millioner kroner. Påtalemyndighetens syn var at lovovertrederen ikke kan komme utenom inndragning etter § 34 a ved å finansiere sitt forbruk med illegale midler, og så bruke midler som er lovlig ervervet, til investering. Høyesterett mente at denne betraktningsmåten var godt forenlig med loven. Heller ikke en innvending om at det ville stride mot Grl. § 97 å foreta inndragning av formuesgoder ervervet før § 34 a trådte i kraft, førte frem; det avgjørende må være at lovovertredelsen som rettsvirkningen er knyttet til, er foretatt etter ikraftsettingen. For ett punkt, som gjaldt gullsmykker, var bevissituasjonen for Høyesterett uklar og vanskelig, og Høyesterett kom til at inndragning etter omstendighetene burde unnlates - uten at det ble tatt standpunkt til om lovens vilkår måtte sies å være oppfylt.