Ærekrenkende uttalelser i avis
26.06.2003, 2002/801, privat straffesak, anke
EMK artikkel 8 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 - EMK artikkel 10 og SP artikkel 19.
Avisen A m.fl. (advokat Pål W. Lorentzen) mot B (advokat Per Danielsen)
EMK artikkel 8 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 - EMK artikkel 10 og SP artikkel 19.
Avisen A m.fl. (advokat Pål W. Lorentzen) mot B (advokat Per Danielsen)
Rieber-Mohn, Bruzelius, Zimmer, Støle og Tjomsland
Saken gjaldt krav om mortifikasjon av og oppreisning for ærekrenkende uttalelser i avisen A. Avisen hadde gjengitt et utsagn fra en privatperson på X, som var plaget med forurenset drikkevann i brønnen, om at forurensningen trolig stammer fra "øvre naboeiendom, en fritidsbolig som kommunen nylig endret til helårsbolig". Det andre omstridte utsagnet fra samme person og hennes ektefelle var gjengitt slik at "deres fire små barn blir syke av brønnvannet", og at de "mener bestemt at forurensningen må komme fra øvre naboeiendom - ei hytte som kommunen nylig ga status som helårsbolig".
Eieren av den eiendom som ble hevdet å være forurensningskilden, mente seg ærekrenket og gikk til sak mot avisen, journalisten og redaktøren med krav om mortifikasjon og oppreisning. Herredsretten mortifiserte de to utsagn og tilkjente oppreisning fra alle de tre saksøkte med til sammen 80 000 kroner. Rettens formann ville frifinne de saksøkte. De domfelte anket, men ankene ble forkastet av lagmannsretten under dissens. Rettens formann fant ikke at utsagnene var rettsstridige og stemte for frifinnelse. Høyesterett kom til at utsagnene ikke krenket saksøkerens moralske omdømme på en slik måte at straffeloven § 247 var overtrådt. De omstridte utsagn måtte av den jevne avisleser oppfattes utelukkende som oppfatninger om årsaken til forurensningen. De kunne ikke isolert tolkes som beskyldninger om klanderverdige forhold. En uttalelse i avisoppslaget som kunne anses som en beskyldning, at kommunen "gang på gang har bedt hyttenaboen utbedre utslippene", kunne ikke trekkes inn i tolkningen av de omstridte utsagn og var heller ikke krevet mortifisert. Høyesterett frifant etter dette de saksøkte for mortifikasjon og oppreisning.
Saken gjaldt krav om mortifikasjon av og oppreisning for ærekrenkende uttalelser i avisen A. Avisen hadde gjengitt et utsagn fra en privatperson på X, som var plaget med forurenset drikkevann i brønnen, om at forurensningen trolig stammer fra "øvre naboeiendom, en fritidsbolig som kommunen nylig endret til helårsbolig". Det andre omstridte utsagnet fra samme person og hennes ektefelle var gjengitt slik at "deres fire små barn blir syke av brønnvannet", og at de "mener bestemt at forurensningen må komme fra øvre naboeiendom - ei hytte som kommunen nylig ga status som helårsbolig".
Eieren av den eiendom som ble hevdet å være forurensningskilden, mente seg ærekrenket og gikk til sak mot avisen, journalisten og redaktøren med krav om mortifikasjon og oppreisning. Herredsretten mortifiserte de to utsagn og tilkjente oppreisning fra alle de tre saksøkte med til sammen 80 000 kroner. Rettens formann ville frifinne de saksøkte. De domfelte anket, men ankene ble forkastet av lagmannsretten under dissens. Rettens formann fant ikke at utsagnene var rettsstridige og stemte for frifinnelse. Høyesterett kom til at utsagnene ikke krenket saksøkerens moralske omdømme på en slik måte at straffeloven § 247 var overtrådt. De omstridte utsagn måtte av den jevne avisleser oppfattes utelukkende som oppfatninger om årsaken til forurensningen. De kunne ikke isolert tolkes som beskyldninger om klanderverdige forhold. En uttalelse i avisoppslaget som kunne anses som en beskyldning, at kommunen "gang på gang har bedt hyttenaboen utbedre utslippene", kunne ikke trekkes inn i tolkningen av de omstridte utsagn og var heller ikke krevet mortifisert. Høyesterett frifant etter dette de saksøkte for mortifikasjon og oppreisning.