Dokumentinnsyn under etterforskning
24.06.2003, 2003/521, straffesak, anke
Straffeprosessloven § 242, EMK artiklene 5 og 6
A (advokat Christine Hamborgstrøm) mot den offentlige påtalemyndighet
Straffeprosessloven § 242, EMK artiklene 5 og 6
A (advokat Christine Hamborgstrøm) mot den offentlige påtalemyndighet
Aasland, Dolva og Stang Lund.
I en omfattende narkotikasak hadde siktete i nesten ett år vært varetektsfengslet og nektet innsyn i en rekke dokumenter av hensyn til etterforskningen. Forsvareren hadde avslått å få innsyn i dokumentene mot taushetsplikt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet lagmannsrettens kjennelse om fortsatt nektet innsyn. Lagmannsretten ikke hadde gått inn på siktetes anførsler om at manglende mulighet for kontradiksjon og forholdet til EMK begrenser anvendelsen av § 242. Kjæremålsutvalget uttalte at adgangen etter § 242 til helt eller delvis å nekte dokumentinnsyn må balanseres og begrenses av hensyn til siktetes grunnleggende prosessuelle rettigheter etter tradisjonell norsk rett og av EMK artiklene 5 og 6 yil beskyttelse av siktetes/tiltaltes rettigheter. Avgjørelsen beror på en omfattende vurdering som lagmannsretten bør foreta. Utvalget pekte på momenter til vurderingen og viste til teori og praksis etter EMK. Også siktelsens utforming kan ha en viss beetydning i denne forbindelse. Uttalt at det kunne være tvilsomt om siktelsen var tilstrekkelig presis - nesten ett år etter pågripelse og varetektsfengsling.
I en omfattende narkotikasak hadde siktete i nesten ett år vært varetektsfengslet og nektet innsyn i en rekke dokumenter av hensyn til etterforskningen. Forsvareren hadde avslått å få innsyn i dokumentene mot taushetsplikt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet lagmannsrettens kjennelse om fortsatt nektet innsyn. Lagmannsretten ikke hadde gått inn på siktetes anførsler om at manglende mulighet for kontradiksjon og forholdet til EMK begrenser anvendelsen av § 242. Kjæremålsutvalget uttalte at adgangen etter § 242 til helt eller delvis å nekte dokumentinnsyn må balanseres og begrenses av hensyn til siktetes grunnleggende prosessuelle rettigheter etter tradisjonell norsk rett og av EMK artiklene 5 og 6 yil beskyttelse av siktetes/tiltaltes rettigheter. Avgjørelsen beror på en omfattende vurdering som lagmannsretten bør foreta. Utvalget pekte på momenter til vurderingen og viste til teori og praksis etter EMK. Også siktelsens utforming kan ha en viss beetydning i denne forbindelse. Uttalt at det kunne være tvilsomt om siktelsen var tilstrekkelig presis - nesten ett år etter pågripelse og varetektsfengsling.