Drap - særdeles skjerpende omstendigheter
26.06.2003, 2003/375, straffesak, anke
Straffeloven § 233 annet ledd
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kim Ellertsen) mot A (advokat John Christian Elden)
Straffeloven § 233 annet ledd
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kim Ellertsen) mot A (advokat John Christian Elden)
Zimmer, Bruzelius, Tjomsland, Matningsdal og Schei
Saken gjelder spørsmålet om det forelå særdeles skjerpende omstendigheter ved drap, jf. straffeloven § 233 annet ledd. Domfelte og fire venner i samme gjeng traff på fornærmede og hans venner i en gate i Oslo. Domfelte og en annen i hans gjeng hadde pistol og en tredje hadde et balltre. De nærmet seg de andre med fornærmende tilrop og på en truende måte. Alle i den andre gruppen unntatt fornærmede dro sin vei i bil. Fornærmede grep en i domfeltes gruppe og stakk han med kniv flere ganger. Domfelte skjøt da først noen skudd mot fornærmede, som allerede hadde sluppet den knivstukne og var på vei bort fra domfelte. Rett etter tømte domfelte magasinet i en ny skuddsalve mot fornærmede. I alt ble det avfyrt åtte skudd. Fornærmede døde noe senere av indre blødninger.
Høyesterett kom til at drapet var begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Et sentralt trekk ved saken var at det dreide seg om et drap innenfor gjengmiljø. Domfelte og hans gruppe kjørte bevæpnet rundt i byen. De skapte en meget farlig situasjon da de truende nærmet seg den andre gruppen. Situasjonen ble riktig særlig tilspisset av fornærmedes knivstikking. Men spesielt den andre skuddsalven var graverende, etter at fornærmede var satt ut av spill. Det ble også tillagt vekt at skytingen fant sted på åpen gate, selv om det ikke var noen konkret fare for at utenforstående skulle bli skadet. Skyting på åpen gate vitner dessuten om vilje til å bruke skytevåpen på åpen gate selv om det innebærer fare for utenforstående. Ved straffutmålingen ble det lagt vekt på at gruppesolidariteten i gjenger innebærer et sterkt incitament til å følge gruppens normer fremfor samfunnets, og både allmennpreventive og individualpreventive grunner talte derfor for streng straff. Straffen ble satt til fengsel i 13 år. Dommen omfattet også domfellelser for trusler, medvirkning til falsk forklaring og overtredelse av våpenloven. Straffeloven § 64 ble anvendt i forhold til tre dommer som var avsagt i tiden mellom handlingen og Høyesteretts dom; ved disse var domfelte idømt fengsel i henholdsvis 120 dager, 10 måneder og 30 dager. Mindretallet kom til at anken måtte forkastes da omstendighetene ved drapet samlet sett ikke var tilstrekkelige alvorlig til å anse at vilkåret "særdeles" skjerpende omstendigheter kunne anses å foreligge.
Saken gjelder spørsmålet om det forelå særdeles skjerpende omstendigheter ved drap, jf. straffeloven § 233 annet ledd. Domfelte og fire venner i samme gjeng traff på fornærmede og hans venner i en gate i Oslo. Domfelte og en annen i hans gjeng hadde pistol og en tredje hadde et balltre. De nærmet seg de andre med fornærmende tilrop og på en truende måte. Alle i den andre gruppen unntatt fornærmede dro sin vei i bil. Fornærmede grep en i domfeltes gruppe og stakk han med kniv flere ganger. Domfelte skjøt da først noen skudd mot fornærmede, som allerede hadde sluppet den knivstukne og var på vei bort fra domfelte. Rett etter tømte domfelte magasinet i en ny skuddsalve mot fornærmede. I alt ble det avfyrt åtte skudd. Fornærmede døde noe senere av indre blødninger.
Høyesterett kom til at drapet var begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Et sentralt trekk ved saken var at det dreide seg om et drap innenfor gjengmiljø. Domfelte og hans gruppe kjørte bevæpnet rundt i byen. De skapte en meget farlig situasjon da de truende nærmet seg den andre gruppen. Situasjonen ble riktig særlig tilspisset av fornærmedes knivstikking. Men spesielt den andre skuddsalven var graverende, etter at fornærmede var satt ut av spill. Det ble også tillagt vekt at skytingen fant sted på åpen gate, selv om det ikke var noen konkret fare for at utenforstående skulle bli skadet. Skyting på åpen gate vitner dessuten om vilje til å bruke skytevåpen på åpen gate selv om det innebærer fare for utenforstående. Ved straffutmålingen ble det lagt vekt på at gruppesolidariteten i gjenger innebærer et sterkt incitament til å følge gruppens normer fremfor samfunnets, og både allmennpreventive og individualpreventive grunner talte derfor for streng straff. Straffen ble satt til fengsel i 13 år. Dommen omfattet også domfellelser for trusler, medvirkning til falsk forklaring og overtredelse av våpenloven. Straffeloven § 64 ble anvendt i forhold til tre dommer som var avsagt i tiden mellom handlingen og Høyesteretts dom; ved disse var domfelte idømt fengsel i henholdsvis 120 dager, 10 måneder og 30 dager. Mindretallet kom til at anken måtte forkastes da omstendighetene ved drapet samlet sett ikke var tilstrekkelige alvorlig til å anse at vilkåret "særdeles" skjerpende omstendigheter kunne anses å foreligge.