Kikking/opphold på privat eiendom
13.10.2003, 2003/676, straffesak, anke
Straffeloven § 201 bokstav b og § 325 første ledd nr. 5
I. A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kaia Standjord) og II. Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kaia Strandjord) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Straffeloven § 201 bokstav b og § 325 første ledd nr. 5
I. A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kaia Standjord) og II. Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kaia Strandjord) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Stang Lund, Oftedal Broch, Stabel, Rieber-Mohn og Aasland
Lensmann A ble i tingretten domfelt etter straffeloven § 201 bokstav b og § 325 første ledd nr. 5 for natt til lørdag 3. november 2001 å ha tatt seg inn uten samtykke på privat eiendom og kikket inn gjennom stuevinduet. I stuen satt ett par og så på en pornofilm som ble vist på en tv-kanal. I lagmannsretten ble A frifunnet for overtredelse av § 201 bokstav b, da retten fant at han ikke hadde utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd av utuktig art overfor paret. Domfellelsen etter § 325 ble opprettholdt.
Påtalemyndighetene og A anket over rettsanvendelsen. Begge anker ble forkastet. Ut fra tingrettens bevisbedømmelse fant Høyesterett det åpenbart at A handlet utenfor tjenesten. Slik atferd fra den som har det overordnede ansvar for håndheving av loven i distriktet, fant retten klart var egnet til å virke nedbrytende på den tillit og aktelse som stillingen krever. Ut fra beskrivelsen av hendelsesforløpet i tingrettens dom fant et flertall at As opptreden ikke ble rammet av § 201 bokstav b. Det var ikke annen uanstendig atferd etter § 201 å ta seg inn på eiendommen for å se nærmere på filmen. Det forhold at personene i stuen så på en erotisk eller pornografisk film gjorde heller ikke handlingen seksuelt krenkende for dem. Etter § 201 bokstav b kreves noe mer enn å oppsøke en situasjon hvor A kunne iaktta parets eventuelle reaksjoner på filmen. Lensmannens opptreden lå i ytterkant av som kan være straffritt etter denne bestemmelse. Det ble også lagt vekt på ar paret hadde ikke gjort noe for å beskytte sitt privatliv mot innsyn fra en vei like ved huset. Dette kunne tyde på at de ikke opplevde situasjonen slik at de holdt på med noe de kunne ha grunn til å skjerme for innsyn. Et mindretall på to dommere kom til at forholdet ble rammet av § 201 bokstav b. Det at A oppsøkte en situasjon hvor han kunne iaktta parets reaksjoner på filmen, innebar en slik invadering av en erotisk ladet situasjon av privat karakter at det måtte oppfattes som seksuelt krenkende.
Lensmann A ble i tingretten domfelt etter straffeloven § 201 bokstav b og § 325 første ledd nr. 5 for natt til lørdag 3. november 2001 å ha tatt seg inn uten samtykke på privat eiendom og kikket inn gjennom stuevinduet. I stuen satt ett par og så på en pornofilm som ble vist på en tv-kanal. I lagmannsretten ble A frifunnet for overtredelse av § 201 bokstav b, da retten fant at han ikke hadde utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd av utuktig art overfor paret. Domfellelsen etter § 325 ble opprettholdt.
Påtalemyndighetene og A anket over rettsanvendelsen. Begge anker ble forkastet. Ut fra tingrettens bevisbedømmelse fant Høyesterett det åpenbart at A handlet utenfor tjenesten. Slik atferd fra den som har det overordnede ansvar for håndheving av loven i distriktet, fant retten klart var egnet til å virke nedbrytende på den tillit og aktelse som stillingen krever. Ut fra beskrivelsen av hendelsesforløpet i tingrettens dom fant et flertall at As opptreden ikke ble rammet av § 201 bokstav b. Det var ikke annen uanstendig atferd etter § 201 å ta seg inn på eiendommen for å se nærmere på filmen. Det forhold at personene i stuen så på en erotisk eller pornografisk film gjorde heller ikke handlingen seksuelt krenkende for dem. Etter § 201 bokstav b kreves noe mer enn å oppsøke en situasjon hvor A kunne iaktta parets eventuelle reaksjoner på filmen. Lensmannens opptreden lå i ytterkant av som kan være straffritt etter denne bestemmelse. Det ble også lagt vekt på ar paret hadde ikke gjort noe for å beskytte sitt privatliv mot innsyn fra en vei like ved huset. Dette kunne tyde på at de ikke opplevde situasjonen slik at de holdt på med noe de kunne ha grunn til å skjerme for innsyn. Et mindretall på to dommere kom til at forholdet ble rammet av § 201 bokstav b. Det at A oppsøkte en situasjon hvor han kunne iaktta parets reaksjoner på filmen, innebar en slik invadering av en erotisk ladet situasjon av privat karakter at det måtte oppfattes som seksuelt krenkende.