Medvirkning til ulovlig tilvirkning av brennevin
26.06.2003, 2003/476, straffesak, anke
Alkoholloven § 10-1 annet ledd jf. § 8-1 - medvirkning
A (advokat Berit Reiss-Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Hans Jørgen Bender)
Alkoholloven § 10-1 annet ledd jf. § 8-1 - medvirkning
A (advokat Berit Reiss-Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Hans Jørgen Bender)
Mitsem, Støle, Coward, Flock og Dolva
A var tiltalt for medvirkning til ulovlig tilvirkning av brennevin. Tilvirkningen skjedde i et rom i forretningslokaler som ble leid av det firmaet A drev. A hadde stilt rommet til disposisjon for sin svigerfar slik at at han kunne lagre møbler der, et behov som oppsto fordi han flyttet inn hos datteren og A. Etter en tid ble svigerfaren og en av hans medskyldige enige om å bruke rommet til å tilvirke brennevin. A hadde ingen befatning med dette, men ble etter hvert klar over hva som foregikk.
A ble frifunnet i tingretten men dømt - under dissens - i lagmannsretten. Domfellelsen bygget på at A hverken hadde "[sagt] opp avtalen om utleie" eller "[krevd] .at svigerfaren stanset virksomheten". Høyesterett pekte på at en utleier kan bli ansvarlig som medvirker hvis det foregår en straffbar virksomhet i utleide lokaler. Men rommet var i dette tilfellet stilt til disposisjon for et legitimt formål, noe det også ble benyttet til. Det dreide seg heller ikke om et regulært utleieforhold, men om vederlagsfri hjelp til et familiemedlem. A forholdt seg ikke slik at det kunne oppfattes som samtykke til den ulovlige virksomheten, men markerte tvert imot klart at han mislikte det som foregikk. A kunne da ikke straffes for medvirkning til brennevinsproduksjonen, og Høyesterett avsa frifinnende dom.
A var tiltalt for medvirkning til ulovlig tilvirkning av brennevin. Tilvirkningen skjedde i et rom i forretningslokaler som ble leid av det firmaet A drev. A hadde stilt rommet til disposisjon for sin svigerfar slik at at han kunne lagre møbler der, et behov som oppsto fordi han flyttet inn hos datteren og A. Etter en tid ble svigerfaren og en av hans medskyldige enige om å bruke rommet til å tilvirke brennevin. A hadde ingen befatning med dette, men ble etter hvert klar over hva som foregikk.
A ble frifunnet i tingretten men dømt - under dissens - i lagmannsretten. Domfellelsen bygget på at A hverken hadde "[sagt] opp avtalen om utleie" eller "[krevd] .at svigerfaren stanset virksomheten". Høyesterett pekte på at en utleier kan bli ansvarlig som medvirker hvis det foregår en straffbar virksomhet i utleide lokaler. Men rommet var i dette tilfellet stilt til disposisjon for et legitimt formål, noe det også ble benyttet til. Det dreide seg heller ikke om et regulært utleieforhold, men om vederlagsfri hjelp til et familiemedlem. A forholdt seg ikke slik at det kunne oppfattes som samtykke til den ulovlige virksomheten, men markerte tvert imot klart at han mislikte det som foregikk. A kunne da ikke straffes for medvirkning til brennevinsproduksjonen, og Høyesterett avsa frifinnende dom.