Norges økonomiske sone - inndragning

Mitsem, Utgård, Lund, Tjomsland og Aasland

Saken gjaldt utmålingen av inndragningsbeløpet i et tilfelle der en russisk tråler hadde innført uriktig fangstsammensetning i fangstdagboken, for å tildekke en ulovlig bifangst. Fartøyet hadde fisket innenfor sin torskekvote i Norges økonomiske sone. Russiske fartøyer har ingen seikvote. Bifangst av sei kan ikke unngås ved trålfiske etter torsk, men seiinnblandingen skal ikke overskride 25 %. Hvis bifangsten i et hal overstiger dette nivået, må fartøyet vente med å skyte trålen på ny eller foreta en forflytting, noe fartøyet unnlot.

Tingretten hadde fastsatt inndragningen til ca. 1 ½ gang fangstverdien, lagmannsretten til et beløp som omtrent tilsvarte fangstverdien. Begge parter anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Saken gjaldt 33 trålhal som var uriktig innført med en andel av sei tett opp under de tillatte 25 %. Seiinnblandingen hadde imidlertid variert, og for flere av halene lå den over det tillatte. Det dreide seg dermed ikke bare om en forsettlig feilføring av fangstdagboken, men også - i motsetning til i Rt. 2002 side 1063 (der inndragningen ble satt til fangstverdien) - om ulovlig fiske. Dette kunne tale for at inndragningsbeløpet, i tillegg til fangstverdien, burde omfatte en del av verdien av fartøy og redskap. Høyesterett kom likevel til at inndragningen kunne begrenses til fangstverdien. Den samlede fangstmengden var riktig angitt. Fisket hadde skjedd innenfor rammen av rederiets torskekvote og var belastet denne. Fra et ressursforvaltningssynspunkt har en feilrapportering av total fangstmengde større negative konsekvenser enn den forskyvning mellom trålhalene som her hadde funnet sted. Dertil var seien ingen truet ressurs. Endelig ble det lagt vekt på tidsforløpet siden forgåelsen i januar 2001, og herunder på at fartøyet var blitt oppbragt etter om lag ett år. Begge ankene ble dermed forkastet.