Opplesing av vitneforklaring i retten - EMK art. 6
19.12.2003, 2003/1098, straffesak, anke
EMK artikkel 6 nr. 1, jf. nr. 3 bokstav d
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Gert Johan Kjelby) mot A (advokat Arne Meltvedt)
EMK artikkel 6 nr. 1, jf. nr. 3 bokstav d
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Gert Johan Kjelby) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Skoghøy, Gussgard, Tjomsland, Stabel og Dolva
I en narkotikasak for lagmannsretten nektet et vitne å forklare seg fordi det kunne utsette vitnet for straff, jf. straffeprosessloven § 123. Påtalemyndigheten bad da om å få lese opp to forklaringer som vitnet under etterforskningen hadde avgitt til politiet og en forklaring som vitnet hadde avgitt i rettslig avhør under etterforskningen. Dette nektet lagmannsretten da forklaringene måtte anses som sentrale bevis, og verken tiltalte eller hans forsvarer hadde vært til stede da forklaringene ble avgitt. Etter anke fra påtalemyndigheten opphevde Høyesterett lagmannsrettens dom med ankeforhandling.
Høyesterett forstod EMDs praksis slik at under forutsetning av at forfølgningen etter en totalbedømmelse fremstår som forsvarlig og rettferdig, kan forklaringer som er avgitt under etterforskningen - selv om de er de eneste eller avgjørende bevis - leses opp under hovedforhandlingen såfremt tiltalte eller hans forsvarer har fått en passende og tilstrekkelig anledning til å imøtegå og stille spørsmål til vitnet enten da forklaringen ble avgitt, eller på et senere stadium av forfølgningen. Etter Høyesteretts oppfatning kan det ikke oppstilles som noe vilkår for opplesning at vitnet svarer på de spørsmål tiltalte eller hans forsvarer stiller. I dette tilfellet hadde tiltalte og hans forsvarer fått anledning til å stille spørsmål, men vitnet nektet å svare. Etter Høyesteretts syn ville forfølgningen tilfredsstille de krav EMK artikkel 6 og alminnelig norsk prosessrett stiller til en forsvarlig og rettferdig rettergang selv om de forklaringer vitnet hadde avgitt under etterforskningen, ble tillatt opplyst. På denne bakgrunn måtte lagmannsrettens nektelse av å tillate opplesning anses som en saksbehandlingsfeil. Det fremgikk av lagrettens svar at lagretten ikke hadde funnet det bevist at tiltalte hadde kjøpt et så stort kvantum amfetamin som det han var tiltalt for. Da lagmannsrettens nektelse av å tillate opplesning i alle fall kunne ha virket inn på innholdet av dommen, måtte lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves.
I en narkotikasak for lagmannsretten nektet et vitne å forklare seg fordi det kunne utsette vitnet for straff, jf. straffeprosessloven § 123. Påtalemyndigheten bad da om å få lese opp to forklaringer som vitnet under etterforskningen hadde avgitt til politiet og en forklaring som vitnet hadde avgitt i rettslig avhør under etterforskningen. Dette nektet lagmannsretten da forklaringene måtte anses som sentrale bevis, og verken tiltalte eller hans forsvarer hadde vært til stede da forklaringene ble avgitt. Etter anke fra påtalemyndigheten opphevde Høyesterett lagmannsrettens dom med ankeforhandling.
Høyesterett forstod EMDs praksis slik at under forutsetning av at forfølgningen etter en totalbedømmelse fremstår som forsvarlig og rettferdig, kan forklaringer som er avgitt under etterforskningen - selv om de er de eneste eller avgjørende bevis - leses opp under hovedforhandlingen såfremt tiltalte eller hans forsvarer har fått en passende og tilstrekkelig anledning til å imøtegå og stille spørsmål til vitnet enten da forklaringen ble avgitt, eller på et senere stadium av forfølgningen. Etter Høyesteretts oppfatning kan det ikke oppstilles som noe vilkår for opplesning at vitnet svarer på de spørsmål tiltalte eller hans forsvarer stiller. I dette tilfellet hadde tiltalte og hans forsvarer fått anledning til å stille spørsmål, men vitnet nektet å svare. Etter Høyesteretts syn ville forfølgningen tilfredsstille de krav EMK artikkel 6 og alminnelig norsk prosessrett stiller til en forsvarlig og rettferdig rettergang selv om de forklaringer vitnet hadde avgitt under etterforskningen, ble tillatt opplyst. På denne bakgrunn måtte lagmannsrettens nektelse av å tillate opplesning anses som en saksbehandlingsfeil. Det fremgikk av lagrettens svar at lagretten ikke hadde funnet det bevist at tiltalte hadde kjøpt et så stort kvantum amfetamin som det han var tiltalt for. Da lagmannsrettens nektelse av å tillate opplesning i alle fall kunne ha virket inn på innholdet av dommen, måtte lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves.