Overtredelse av våpenloven
20.06.2003, 2003/519, straffesak, anke
Våpenloven § 33 første ledd annet punktum
A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)
Våpenloven § 33 første ledd annet punktum
A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)
Zimmer, Utgård, Gjølstad, Tjomsland og Schei
For å hjelpe en venn som risikerte å bli utsatt for vold, reiste A fra X til Y og fikk med seg en ladd pistol fra en bekjent under veis. I Y var vennen blitt overfalt da A ankom, og A skjøt fem skudd med pistolen. Etter anke ble han i lagmannsretten frifunnet for tiltale for blant annet forsøk på forsettlig drap og legemsbeskadigelse. Han var i tingretten blitt dømt også for overtredelse av forbudet i våpenloven § 27 b annet ledd jf. § 33 første ledd annet punktum, om forbud mot å bære våpen på offentlig sted, og han hadde ikke anket over dette forholdet. Lagmannsretten utmålte en straff på fengsel i ni måneder for overtredelsen av våpenloven.
Anken over straffutmålingen ble forkastet av Høyesterett. Straffebestemmelsene i våpenloven ble betydelig skjerpet i 1998 da strafferammen ble utvidet fra tre måneder til to år. I forarbeidene var det uttrykkelig pekt på utviklingen i retning av at kriminelle miljøer utstyrer seg med våpen i "selvforsvar". Domfelte hadde åpenbart kontakter i det kriminelle miljø. Domfelte var tidligere dømt en rekke ganger for overtredelse av våpenloven. Han hadde også en dom på fem års sikring for bruk av våpen som blant annet hadde ledet til et dødsfall og en legemsbeskadigelse; han ble ansett for strafferettslig utilregnelig da handlingene ble begått. Forholdet ble ansett å ligge i øvre skikt av det som omfattes av våpenloven § 33 første ledd annet punktum og hadde flere trekk som er typisk for grov overtredelse der strafferammen er fire år. Frifinnelsen for forsøk på drap og for legemsbeskadigelse måtte være basert på at det ble antatt å foreligge nødverge, og man kunne da ved straffutmålingen etter våpenloven vanskelig legge vekt på at våpenet faktisk ble brukt.
For å hjelpe en venn som risikerte å bli utsatt for vold, reiste A fra X til Y og fikk med seg en ladd pistol fra en bekjent under veis. I Y var vennen blitt overfalt da A ankom, og A skjøt fem skudd med pistolen. Etter anke ble han i lagmannsretten frifunnet for tiltale for blant annet forsøk på forsettlig drap og legemsbeskadigelse. Han var i tingretten blitt dømt også for overtredelse av forbudet i våpenloven § 27 b annet ledd jf. § 33 første ledd annet punktum, om forbud mot å bære våpen på offentlig sted, og han hadde ikke anket over dette forholdet. Lagmannsretten utmålte en straff på fengsel i ni måneder for overtredelsen av våpenloven.
Anken over straffutmålingen ble forkastet av Høyesterett. Straffebestemmelsene i våpenloven ble betydelig skjerpet i 1998 da strafferammen ble utvidet fra tre måneder til to år. I forarbeidene var det uttrykkelig pekt på utviklingen i retning av at kriminelle miljøer utstyrer seg med våpen i "selvforsvar". Domfelte hadde åpenbart kontakter i det kriminelle miljø. Domfelte var tidligere dømt en rekke ganger for overtredelse av våpenloven. Han hadde også en dom på fem års sikring for bruk av våpen som blant annet hadde ledet til et dødsfall og en legemsbeskadigelse; han ble ansett for strafferettslig utilregnelig da handlingene ble begått. Forholdet ble ansett å ligge i øvre skikt av det som omfattes av våpenloven § 33 første ledd annet punktum og hadde flere trekk som er typisk for grov overtredelse der strafferammen er fire år. Frifinnelsen for forsøk på drap og for legemsbeskadigelse måtte være basert på at det ble antatt å foreligge nødverge, og man kunne da ved straffutmålingen etter våpenloven vanskelig legge vekt på at våpenet faktisk ble brukt.