Skjerpet straff - Alvorlige trusler mot et vitne i straffesak
24.06.2003, 2003/500, straffesak, anke
Straffeloven § 132a og § 227
Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Inger Wiig) mot A (advokat Berit Reiss-Andersen)
Straffeloven § 132a og § 227
Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Inger Wiig) mot A (advokat Berit Reiss-Andersen)
Tjomsland, Matningsdal, Mitsem, Bruzelius og Schei
En ekspeditør i en forretning hvor det hadde skjedd et tyveri, hadde i forklaringer til politiet uttalt at han gjenkjente en av gjerningsmennene. Gjerningsmannen - B - og en kamerat - A - utsatte ved to anledninger vedkommende ekspeditør for meget alvorlige trusler for å få ham til å endre forklaringen. Saken for Høyesterett gjaldt straffutmålingen for A.
Ved den første anledningen fulgte de to etter ekspeditøren på bussen, og B truet deretter ekspeditøren blant annet med at de to hadde kniv og pistol med seg, og at de ikke ville gå av veien for å bruke våpnene dersom han ikke endret forklaringen. Truslene varte i ca. 30-45 minutter. Lagmannsretten fremhever at A aktivt medvirket til gjennomføringen av de straffbare handlinger selv om B var den mest aktive. Ved den andre anledningen var det fem ungdommer som opptrådte truende overfor ekspeditøren. Da A en kveld så ekspeditøren komme forbi, ringte han straks på mobiltelefon til B, som ga beskjed om at de skulle være hvor de var og holde på ekspeditøren til han kom til stedet. Ved denne anledningen fremsatte både B og A alvorlige trusler mot ekspeditøren for å få han til å endre sin politiforklaring. I tiltalebeslutningen er truslene beskrevet slik at de skulle "drepe ham og punktere lungen hans og skjære av hans fingre og tunge, og/eller få en person til å voldta ham", dersom ikke han endret forklaring i den forestående straffesaken. Fornærmede ble tvunget til å oppholde seg på stedet i to timer. Høyesterett uttalte at den foreliggende sak gjaldt langt mer alvorlige forhold enn både kjennelsen i Rt. 2002 side 846 og dommen av 28. februar 2003 i sak 2002/1433. Tingretten hadde funnet at det i det første tilfellet forelå særdeles skjerpende omstendigheter ved overtredelsen av straffeloven § 227, mens det i det andre tilfellet ble ansett å foreligge særdeles skjerpende omstendigheter ved både overtredelsen av straffeloven § 132 a og § 227. A var henholdsvis 17 år og 10 måneder og 18 år og 2 måneder da de straffbare forhold ble begått. Siden han var fylt 18 år da det mest alvorlige forholdet fant sted, mente Høyesterett at hans unge alder ikke kunne tillegges vesentlig vekt ved straffutmålingen. Tingretten satte straffen til fengsel i ett år, hvorav seks måneder betinget. Lagmannsretten satte også straffen til fengsel i ett år, men gjorde åtte måneder betinget. Høyesterett mente - i samsvar med aktors påstand - at hele straffen måtte bli å fullbyrde.
En ekspeditør i en forretning hvor det hadde skjedd et tyveri, hadde i forklaringer til politiet uttalt at han gjenkjente en av gjerningsmennene. Gjerningsmannen - B - og en kamerat - A - utsatte ved to anledninger vedkommende ekspeditør for meget alvorlige trusler for å få ham til å endre forklaringen. Saken for Høyesterett gjaldt straffutmålingen for A.
Ved den første anledningen fulgte de to etter ekspeditøren på bussen, og B truet deretter ekspeditøren blant annet med at de to hadde kniv og pistol med seg, og at de ikke ville gå av veien for å bruke våpnene dersom han ikke endret forklaringen. Truslene varte i ca. 30-45 minutter. Lagmannsretten fremhever at A aktivt medvirket til gjennomføringen av de straffbare handlinger selv om B var den mest aktive. Ved den andre anledningen var det fem ungdommer som opptrådte truende overfor ekspeditøren. Da A en kveld så ekspeditøren komme forbi, ringte han straks på mobiltelefon til B, som ga beskjed om at de skulle være hvor de var og holde på ekspeditøren til han kom til stedet. Ved denne anledningen fremsatte både B og A alvorlige trusler mot ekspeditøren for å få han til å endre sin politiforklaring. I tiltalebeslutningen er truslene beskrevet slik at de skulle "drepe ham og punktere lungen hans og skjære av hans fingre og tunge, og/eller få en person til å voldta ham", dersom ikke han endret forklaring i den forestående straffesaken. Fornærmede ble tvunget til å oppholde seg på stedet i to timer. Høyesterett uttalte at den foreliggende sak gjaldt langt mer alvorlige forhold enn både kjennelsen i Rt. 2002 side 846 og dommen av 28. februar 2003 i sak 2002/1433. Tingretten hadde funnet at det i det første tilfellet forelå særdeles skjerpende omstendigheter ved overtredelsen av straffeloven § 227, mens det i det andre tilfellet ble ansett å foreligge særdeles skjerpende omstendigheter ved både overtredelsen av straffeloven § 132 a og § 227. A var henholdsvis 17 år og 10 måneder og 18 år og 2 måneder da de straffbare forhold ble begått. Siden han var fylt 18 år da det mest alvorlige forholdet fant sted, mente Høyesterett at hans unge alder ikke kunne tillegges vesentlig vekt ved straffutmålingen. Tingretten satte straffen til fengsel i ett år, hvorav seks måneder betinget. Lagmannsretten satte også straffen til fengsel i ett år, men gjorde åtte måneder betinget. Høyesterett mente - i samsvar med aktors påstand - at hele straffen måtte bli å fullbyrde.