Straffutmåling - menneskesmugling

Stabel, Bruzelius, Lund, Tjomsland og Dolva

Saken gjaldt straff for menneskesmugling. A var i herredsretten dømt for åtte overtredelser av utlendingsloven § 47 tredje ledd, syv overtredelser av straffeloven § 166 og syv overtredelser av utlendingsloven § 47 første ledd bokstav b. Grunnlaget var at han, gjennom et reisebyrå han eiet og drev i Tyrkia, hadde hjulpet i alt 168 tyrkiske menn til Norge ved hjelp av falske visumopplysninger. Han anket blant annet over lovanvendelsen, men lagmannsretten tillot bare straffutmålingsanken fremmet. Lagmannsretten drøftet likevel. og konkluderte med, at utlendingslovens § 47 tredje ledd var overtrådt, ved at de tyrkiske mennenes innreise i Norge måtte ses som ulovlig.

Høyesterett kom til at lovanvendelsen kunne prøves. Det ble vist til at prinsippet i avgjørelsene blant annet i Rt. 2000 side 15 om at en ankegrunn ikke kan prøves når den tidligere er nektet fremmet, først og fremst gjelder anke over saksbehandlingen, og dessuten uansett må være begrenset til vedkommende instans. Utlendingsloven § 47 tredje ledd kunne, selv om den etter lovendringen 10. januar 1997 nr. 5 rammer den som hjelper utlendinger "ulovlig" inn i riket, ikke forstås slik at det kreves at den enkelte utlendings forhold skal være ulovlig. Forholdet kunne straffes i Norge, jf. straffeloven § 12 annet ledd. Etter felles påstand fra aktor og forsvarer ble imidlertid domfellelsen etter straffeloven § 166 og utlendingsloven § 74 første ledd bokstav b opphevet. Det straffbare forhold var her inntrådt ved avgivelsen av de falske opplysningene til norske myndigheter i utlandet. Opphevelsen ble gitt virkning også for en medtiltalt, som ikke selv hadde anket til Høyesterett. Straffen for A ble satt til fengsel i tre år og seks måneder. For den medtiltalte ble dommen på tre år ikke endret.