Straffutmåling hvor voldtekt utgjorde det dominerende element
31.10.2003, 2003/942, straffesak, anke
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. § 206 mv.
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Halvor Hjelm-Hansen) mot A (advokat Berit Reiss-Andersen)
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. § 206 mv.
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Halvor Hjelm-Hansen) mot A (advokat Berit Reiss-Andersen)
Skoghøy, Lund, Matningsdal, Mitsem og Aasland
A - som er funksjonshemmet og sitter i rullestol - var dømt for én voldtekt, to legemsfornærmelser og én overtredelse av drukkenskapsloven § 17. Voldtekten bestod i at han hadde tiltvunget seg seksuell omgang med en 16 ½ år gammel jente ved at han ved en kombinasjon av trussel og vold fikk henne til å suge hans penis. Etter Høyesteretts oppfatning ville straffen for de forhold A var dømt for, normalt ha utgjort rundt 3 års fengsel. Det springende punkt i saken var hvilken vekt domfeltes personlige forhold skulle tillegges ved straffutmålingen.
Domfelte var født i Guatemala og var 4 år da han ble adoptert til Norge. Før det hadde han vært gatebarn. Da han kom til Norge, hadde han fått poliomyelitt. Lagmannsretten hadde ved straffutmålingen tillagt domfeltes "særlige problemer" betydelig vekt i formildende retning og satt straffen til fengsel i 2 år og 1 måned. Under henvisning til forarbeidene til lovendringen i 2000 fant Høyesterett at domfeltes spesielle bakgrunn og problemfylte oppvekst ikke kunne tillegges nevneverdig betydning i en sak som dette. Derimot måtte det legges en viss vekt på at domfelte var funksjonshemmet og avhengig av rullestol, da dette ville medføre at en soning måtte antas å ville bli mer belastende enn for funksjonsfriske. Etter en samlet vurdering fastsatte Høyesterett straffen til fengsel i 2 år og 9 måneder, slik tingretten hadde gjort.
A - som er funksjonshemmet og sitter i rullestol - var dømt for én voldtekt, to legemsfornærmelser og én overtredelse av drukkenskapsloven § 17. Voldtekten bestod i at han hadde tiltvunget seg seksuell omgang med en 16 ½ år gammel jente ved at han ved en kombinasjon av trussel og vold fikk henne til å suge hans penis. Etter Høyesteretts oppfatning ville straffen for de forhold A var dømt for, normalt ha utgjort rundt 3 års fengsel. Det springende punkt i saken var hvilken vekt domfeltes personlige forhold skulle tillegges ved straffutmålingen.
Domfelte var født i Guatemala og var 4 år da han ble adoptert til Norge. Før det hadde han vært gatebarn. Da han kom til Norge, hadde han fått poliomyelitt. Lagmannsretten hadde ved straffutmålingen tillagt domfeltes "særlige problemer" betydelig vekt i formildende retning og satt straffen til fengsel i 2 år og 1 måned. Under henvisning til forarbeidene til lovendringen i 2000 fant Høyesterett at domfeltes spesielle bakgrunn og problemfylte oppvekst ikke kunne tillegges nevneverdig betydning i en sak som dette. Derimot måtte det legges en viss vekt på at domfelte var funksjonshemmet og avhengig av rullestol, da dette ville medføre at en soning måtte antas å ville bli mer belastende enn for funksjonsfriske. Etter en samlet vurdering fastsatte Høyesterett straffen til fengsel i 2 år og 9 måneder, slik tingretten hadde gjort.