Straffutmålinga for lekamskrenkingar
06.06.2003, 2002/1598, straffesak, anke
Straffeloven §229 andre straffalternativ jf. § 232 mv.
Den offentlege påtalemakta (statsadvokat Inger Wiig) mot A (advokat Harald Stabell) og B mfl. (advokat John Christian Elden)
Straffeloven §229 andre straffalternativ jf. § 232 mv.
Den offentlege påtalemakta (statsadvokat Inger Wiig) mot A (advokat Harald Stabell) og B mfl. (advokat John Christian Elden)
Mitsem, Stabel, Coward, Rieber-Mohn og Aasland
Saka galdt påtalemaktas anke over straffutmålinga for lekamskrenkingar, som fann stad i nærleiken av Aker Brygge i Oslo. Det alvorlegaste forholdet galdt ei uprovosert lekamsskading, der den krenkte var slått og sparka, og blei påført ei hjerneristing, ei heving i andletet og ei knekt tann, samt smerter i nakke og bryst og problem med syn og minne. Den krenkte var sjukmeldt i to veker og måtte i noka tid også redusere arbeidsomfanget. Skadane kunne mykje vel ha blitt større. Gjerningsmannen gjorde seg også skuldig i ei lekamskrenking mot kameraten til den krenkte, som blei hindra i å komme han til hjelp. Endeleg galdt domfellinga også eit heleri.
I tidsrommet mellom sakshandsaminga til byretten og lagmannsretten , utførte den dømde også eit drosjeran i Sverige. Ved dom gitt der, blei han dømd til eitt års fengsel. Denne straffa var sona i tidsrommet mellom handsaminga til byretten og Høgsterett. Etter det som var opplyst, blei den dømde ikkje sett fri på prøve etter to tredjedels tid fordi han skulle møte i Borgarting lagmannsrett i samband med den aktuelle saka. Byretten hadde fastsett straffa til fengsel i eitt år og to månader, lagmannsretten til fengsel i 10 månader. Varetektsfrådraget var 115 dagar. Høgsterett fann at den straffa som byretten målte ut, var høveleg, men fann samtidig at 120 dagar av straffa kunne gjeras på vilkår. Det blei blant anna lagt vekt på at å setje han inn igjen ville føre til ei svært oppdelt soning. For tre andre tiltala, som - til dels som medverkarar - hadde vore med på lekamskrenkingane, reduserte lagmannsretten straffa frå fengsel i seks månader til fengsel i 120 dagar for den eine og frå 90 dagar til 60 dagar for dei to andre. Anken frå påtalemakta blei forkasta av Høgsterett.
Saka galdt påtalemaktas anke over straffutmålinga for lekamskrenkingar, som fann stad i nærleiken av Aker Brygge i Oslo. Det alvorlegaste forholdet galdt ei uprovosert lekamsskading, der den krenkte var slått og sparka, og blei påført ei hjerneristing, ei heving i andletet og ei knekt tann, samt smerter i nakke og bryst og problem med syn og minne. Den krenkte var sjukmeldt i to veker og måtte i noka tid også redusere arbeidsomfanget. Skadane kunne mykje vel ha blitt større. Gjerningsmannen gjorde seg også skuldig i ei lekamskrenking mot kameraten til den krenkte, som blei hindra i å komme han til hjelp. Endeleg galdt domfellinga også eit heleri.
I tidsrommet mellom sakshandsaminga til byretten og lagmannsretten , utførte den dømde også eit drosjeran i Sverige. Ved dom gitt der, blei han dømd til eitt års fengsel. Denne straffa var sona i tidsrommet mellom handsaminga til byretten og Høgsterett. Etter det som var opplyst, blei den dømde ikkje sett fri på prøve etter to tredjedels tid fordi han skulle møte i Borgarting lagmannsrett i samband med den aktuelle saka. Byretten hadde fastsett straffa til fengsel i eitt år og to månader, lagmannsretten til fengsel i 10 månader. Varetektsfrådraget var 115 dagar. Høgsterett fann at den straffa som byretten målte ut, var høveleg, men fann samtidig at 120 dagar av straffa kunne gjeras på vilkår. Det blei blant anna lagt vekt på at å setje han inn igjen ville føre til ei svært oppdelt soning. For tre andre tiltala, som - til dels som medverkarar - hadde vore med på lekamskrenkingane, reduserte lagmannsretten straffa frå fengsel i seks månader til fengsel i 120 dagar for den eine og frå 90 dagar til 60 dagar for dei to andre. Anken frå påtalemakta blei forkasta av Høgsterett.