Uaktsomt heleri - dom opphevet grunnet mangelfulle domsgrunner

Flock, Zimmer, Utgård, Stang Lund og Aasland

A ble i herredsretten dømt for overtredelse av straffeloven § 317 første og tredje ledd, første og annet punktum - forsettlig grovt heleri - til en straff av fengsel i ett år og åtte måneder. Lagmannsretten fant henne skyldig i uaktsomt heleri, straffeloven § 317 første jf. femte ledd, og fastsatte straffen til fengsel i ett år. Domfelte anket til Høyesterett over straffutmålingen.

Under ankeforhandlingen for Høyesterett gjorde forsvareren utenom anken gjeldende at lagmannsrettens dom måtte oppheves som følge av uriktig rettsanvendelse, og subsidiært fordi domsgrunnene var så mangelfulle at dette hindret prøving av anken, jf. straffeprosessloven § 342 annet ledd nr.1 og nr. 4, jf. § 343 annet ledd nr. 8. Det sentrale spørsmål under skyldspørsmålet var hvilket krav til aktsomhet som må stilles overfor en ektefelle ved disponering av økonomiske midler som den annen ektefelle har skaffet til veie. Konkret var det spørsmål om domfelte burde ha forstått at de betydelige økonomiske midler var et resultat av straffbare handlinger. I lagmannsrettens dom het det: "Ved vurderingen av uaktsomhetsspørsmålet har lagmannsretten tatt utgangspunkt i en objektiv norm. As realitetsbrist og angstnevrotiske tilstand kan etter lagmannsrettens syn ikke unnskylde hennes handlemåte." Uttalelsen kunne forstås slik at lagmannsretten hadde funnet domfeltes handlemåte uaktsom, selv om man tok hensyn til de nevnte sider ved hennes personlighet. Men uttalelsen kunne også leses slik at lagmannsretten ga uttrykk for at det gjaldt en objektiv norm med slik gjennomslagskraft at det ikke var adgang til å ta hensyn til slike omstendigheter. Dette ville i så fall være uttrykk for en uriktig forståelse av de krav som stilles til en straffbar uaktsom overtredelse av straffeloven § 317. Lagmannsrettens dom ble etter dette opphevet som følge av mangelfulle domsgrunner som hindret Høyesterett i å prøve anken over lagmannsrettens lovanvendelse.