Ulovlig innførsel av gjenstander utsmykket med deler fra truede dyrearter
16.05.2003, 2003/291, straffesak, anke
Lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle. og utførsleregulering § 4, jf. § 1 og forskrift 18. august 1998 nr.818 om innførselsregulering § 1 a
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Hans Tore Høviskeland)
Lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle. og utførsleregulering § 4, jf. § 1 og forskrift 18. august 1998 nr.818 om innførselsregulering § 1 a
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Hans Tore Høviskeland)
Bruzelius, Oftedal Broch, Flock, Utgård og Gjølstad
Saken gjaldt straffutmåling for ulovlig innførsel av gjenstander utsmykket med deler fra truede dyrearter, jf. lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering § 4, jf. § 1 og forskrift 18.august 1998 nr. 818 om innførselsregulering § 1 a. Saken reiste også spørsmål om forståelsen av tollovgivningen.
A, som er selvstendig næringsdrivende, hadde i Peru kjøpt en rekke pyntegjenstander, herunder piler, buer og spyd med utsmykning bestående av fjær og skinn. Opplyst å utgjøre 271 gjenstander. Etter at varene var ankommet med flyfrakt til Norge ble de kontrollert av tollmyndighetene dagen før A henvendte seg til myndighetene for å fortolle dem. Pilene mv. ble tatt i forvaring, og en vareprøve sendt Direktoratet for naturforvaltning for å få undersøkt om utsmykningen av gjenstandene inneholdt fjær og skinn fra dyr oppført på lister over truede arter vedlagt Washingtonkonvensjonen av 3. mars 1973 (også omtalt som CITES). Inn- og utførsel av slikt materiale trengte tillatelse, jf. forskriften om innførselsregulering § 1 a. Direktoratet bekreftet at så var tilfelle. A ble av forhørsretten dømt til fengsel i 90 dager, hvorav 30 dager ble gjort betinget. Domfellelsen gjaldt overtredelse av lovreglene om innførsels- og utførselsregulering i tillegg til overtredelse av tollovgivningen. Straffutmålingen ble påanket av både A og påtalemyndigheten. Utenom ankegrunnen ble det for lagmannsretten anført av As forsvarer at hans forhold ikke var straffbart som overtredelsen av tollovgivningen. Lagmannsretten forkastet ankene. Ankebehandlingen for Høyesterett gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder overtredelse av tollovgivningen, og straffutmålingen. Høyesterett fant at A måtte frifinnes for overtredelse av tollovgivningen. Straffutmålingen gjaldt deretter således overtredelse av innførsels- og utførselslovgivningen. I premissene er det gitt uttrykk for at allmennpreventive grunner tilsier at det må reageres med ubetinget fengselsstraff ved overtredelse av forbudet mot inn- og utførsel av CITES-listede gjenstander når overtredelsen skjer i næringsøyemed, og er av et ikke ubetydelig omfang. En straff på fengsel i 45 dager ble i utgangspunktet funnet passende. Saken var imidlertid blitt altfor gammel, og straffen ble av den grunn gjort betinget.
Saken gjaldt straffutmåling for ulovlig innførsel av gjenstander utsmykket med deler fra truede dyrearter, jf. lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering § 4, jf. § 1 og forskrift 18.august 1998 nr. 818 om innførselsregulering § 1 a. Saken reiste også spørsmål om forståelsen av tollovgivningen.
A, som er selvstendig næringsdrivende, hadde i Peru kjøpt en rekke pyntegjenstander, herunder piler, buer og spyd med utsmykning bestående av fjær og skinn. Opplyst å utgjøre 271 gjenstander. Etter at varene var ankommet med flyfrakt til Norge ble de kontrollert av tollmyndighetene dagen før A henvendte seg til myndighetene for å fortolle dem. Pilene mv. ble tatt i forvaring, og en vareprøve sendt Direktoratet for naturforvaltning for å få undersøkt om utsmykningen av gjenstandene inneholdt fjær og skinn fra dyr oppført på lister over truede arter vedlagt Washingtonkonvensjonen av 3. mars 1973 (også omtalt som CITES). Inn- og utførsel av slikt materiale trengte tillatelse, jf. forskriften om innførselsregulering § 1 a. Direktoratet bekreftet at så var tilfelle. A ble av forhørsretten dømt til fengsel i 90 dager, hvorav 30 dager ble gjort betinget. Domfellelsen gjaldt overtredelse av lovreglene om innførsels- og utførselsregulering i tillegg til overtredelse av tollovgivningen. Straffutmålingen ble påanket av både A og påtalemyndigheten. Utenom ankegrunnen ble det for lagmannsretten anført av As forsvarer at hans forhold ikke var straffbart som overtredelsen av tollovgivningen. Lagmannsretten forkastet ankene. Ankebehandlingen for Høyesterett gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder overtredelse av tollovgivningen, og straffutmålingen. Høyesterett fant at A måtte frifinnes for overtredelse av tollovgivningen. Straffutmålingen gjaldt deretter således overtredelse av innførsels- og utførselslovgivningen. I premissene er det gitt uttrykk for at allmennpreventive grunner tilsier at det må reageres med ubetinget fengselsstraff ved overtredelse av forbudet mot inn- og utførsel av CITES-listede gjenstander når overtredelsen skjer i næringsøyemed, og er av et ikke ubetydelig omfang. En straff på fengsel i 45 dager ble i utgangspunktet funnet passende. Saken var imidlertid blitt altfor gammel, og straffen ble av den grunn gjort betinget.