Vold mot samboer - fremleggelse av legeerklæring for byretten
14.02.2003, 2002/1387, straffesak, anke
straffeprosessloven § 119 og § 297 annet ledd
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Pål K. Lønseth) mot A (advokat John Christian Elden)
straffeprosessloven § 119 og § 297 annet ledd
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Pål K. Lønseth) mot A (advokat John Christian Elden)
Rieber-Mohn, Tjomsland, Oftedal Broch, Utgård og Aasland
Saken gjaldt spørsmålet om en legeerklæring som fornærmede hadde samtykket i at politiet innhentet under etterforskningen mot hennes samboer, kunne fremlegges for byretten til tross for at samtykket var trukket tilbake før hovedforhandlingen. Legeerklæringen refererte seg til én av tre tiltaleposter, nemlig vold mot samboer med karakter av mishandling, jf. straffelovens § 228 første ledd, jf. § 232.
Under hovedforhandlingen avsa byretten kjennelse om avskjæring av legeerklæringen som bevis, jf. straffeprosesslovens § 119, og domfellelsen ble begrenset til forbrytelse mot § 228 første ledd uten at § 232 ble gitt anvendelse. Påtalemyndigheten anket over byrettens saksbehandling, men anken ble forkastet av lagmannsretten. Lagmannsrettens kjennelse ble anket til Høyesterett. Anken gjaldt uriktig forståelse av straffeprosesslovens § 119. Høyesterett tok anken til følge og opphevet lagmannsrettens kjennelse og byrettens dom med hovedforhandling, jf. straffeprosesslovens § 347 annet ledd. Høyesterett kom til at hovedhensynet bak § 119, in casu å ivareta tillitsforholdet mellom lege og pasient, ikke gjorde seg gjeldende når pasienten har samtykket i at politiet under etterforskningen innhenter de nødvendige opplysninger fra legen, med sikte på å fremlegge dem som bevis i straffesaken, og pasienten deretter kaller samtykket tilbake. Hensynet til at fornærmede ikke skal måtte bidra til fellelse av nærstående kunne ikke lede til noe annet resultat. De opplysninger i legeerklæringen som bygget direkte på journalen til den lege som fornærmede oppsøkte den dag volden fant sted, måtte kunne fremlegges også uten at straffeprosesslovens § 297 annet ledd var noe stengsel. De er ikke avgitt i anledning saken. Dette kunne stille seg annerledes med nye vurderinger fra legens side i den erklæring som avgis til politiet. Journalen og opplysninger som bygger direkte på den kunne videre fremlegges uhindret av EMK artikkel 6 nr. 1, jf. nr. 3 bokstav d - kravet til rettferdig rettergang og tiltaltes rett til å avhøre aktoratets vitner. Det dreier seg her om skriftlige bevis, som ikke er blitt til i anledning saken.
Saken gjaldt spørsmålet om en legeerklæring som fornærmede hadde samtykket i at politiet innhentet under etterforskningen mot hennes samboer, kunne fremlegges for byretten til tross for at samtykket var trukket tilbake før hovedforhandlingen. Legeerklæringen refererte seg til én av tre tiltaleposter, nemlig vold mot samboer med karakter av mishandling, jf. straffelovens § 228 første ledd, jf. § 232.
Under hovedforhandlingen avsa byretten kjennelse om avskjæring av legeerklæringen som bevis, jf. straffeprosesslovens § 119, og domfellelsen ble begrenset til forbrytelse mot § 228 første ledd uten at § 232 ble gitt anvendelse. Påtalemyndigheten anket over byrettens saksbehandling, men anken ble forkastet av lagmannsretten. Lagmannsrettens kjennelse ble anket til Høyesterett. Anken gjaldt uriktig forståelse av straffeprosesslovens § 119. Høyesterett tok anken til følge og opphevet lagmannsrettens kjennelse og byrettens dom med hovedforhandling, jf. straffeprosesslovens § 347 annet ledd. Høyesterett kom til at hovedhensynet bak § 119, in casu å ivareta tillitsforholdet mellom lege og pasient, ikke gjorde seg gjeldende når pasienten har samtykket i at politiet under etterforskningen innhenter de nødvendige opplysninger fra legen, med sikte på å fremlegge dem som bevis i straffesaken, og pasienten deretter kaller samtykket tilbake. Hensynet til at fornærmede ikke skal måtte bidra til fellelse av nærstående kunne ikke lede til noe annet resultat. De opplysninger i legeerklæringen som bygget direkte på journalen til den lege som fornærmede oppsøkte den dag volden fant sted, måtte kunne fremlegges også uten at straffeprosesslovens § 297 annet ledd var noe stengsel. De er ikke avgitt i anledning saken. Dette kunne stille seg annerledes med nye vurderinger fra legens side i den erklæring som avgis til politiet. Journalen og opplysninger som bygger direkte på den kunne videre fremlegges uhindret av EMK artikkel 6 nr. 1, jf. nr. 3 bokstav d - kravet til rettferdig rettergang og tiltaltes rett til å avhøre aktoratets vitner. Det dreier seg her om skriftlige bevis, som ikke er blitt til i anledning saken.