straffeloven § 195 fjerde ledd - "omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling"
04.04.2003, 2002/1500, straffesak, anke
straffeloven § 195 fjerde ledd
A (advokat Berit Reiss-Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Helge J. Kaasbøll)
straffeloven § 195 fjerde ledd
A (advokat Berit Reiss-Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Helge J. Kaasbøll)
Gjølstad, Coward, Stabel, Oftedal Broch, Schei
A var dømt blant annet for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd ved å ha hatt samleie med en pike på 13 år og 8 måneder da han var 16 år og 6 måneder. Spørsmålet var om partene var omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling slik at straffen kan falle bort, jf. § 195 fjerde ledd. Tingretten og lagmannsretten var begge kommet til at bestemmelsen ikke kunne anvendes, lagmannsrettens under dissens.
Høyesterett bemerket at bedømt i forhold til fornærmedes alder var ikke aldersforskjellen på 2 år og 10 måneder i seg selv så stor at den utelukket anvendelse av straffeloven § 195 fjerde ledd. Lagmannsrettens flertalls bemerkninger om partenes utvikling måtte forstås slik at begge ble ansett å være normalt fysisk utviklet, men at de lå etter sine jevnaldrende i psykisk modenhet. Det var ikke omtvistet at de hadde tilhørt samme ungdomsmiljø og hatt samme venner. De to var således svært unge og begge umodne. Høyesterett kom til at de måtte anses omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling i forhold til bestemmelsen i straffeloven § 195 fjerde ledd, og at det burde avsies frifinnelsesdom på dette punkt. For de øvrige forhold A var dømt for, ble straffen satt til betinget fengsel i 30 dager.
A var dømt blant annet for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd ved å ha hatt samleie med en pike på 13 år og 8 måneder da han var 16 år og 6 måneder. Spørsmålet var om partene var omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling slik at straffen kan falle bort, jf. § 195 fjerde ledd. Tingretten og lagmannsretten var begge kommet til at bestemmelsen ikke kunne anvendes, lagmannsrettens under dissens.
Høyesterett bemerket at bedømt i forhold til fornærmedes alder var ikke aldersforskjellen på 2 år og 10 måneder i seg selv så stor at den utelukket anvendelse av straffeloven § 195 fjerde ledd. Lagmannsrettens flertalls bemerkninger om partenes utvikling måtte forstås slik at begge ble ansett å være normalt fysisk utviklet, men at de lå etter sine jevnaldrende i psykisk modenhet. Det var ikke omtvistet at de hadde tilhørt samme ungdomsmiljø og hatt samme venner. De to var således svært unge og begge umodne. Høyesterett kom til at de måtte anses omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling i forhold til bestemmelsen i straffeloven § 195 fjerde ledd, og at det burde avsies frifinnelsesdom på dette punkt. For de øvrige forhold A var dømt for, ble straffen satt til betinget fengsel i 30 dager.