Kravet til rettslig interesse - folkeaksjon mot skytefelt på Østlandet
23.06.2003, 2003/322, sivil sak, kjæremål
Grunnloven § 110 b, Tvistemålsloven § 54
Folkeaksjonen Stopp Regionsfelt Øslandet mot Staten ved Forsvarsdepartementet
Grunnloven § 110 b, Tvistemålsloven § 54
Folkeaksjonen Stopp Regionsfelt Øslandet mot Staten ved Forsvarsdepartementet
Dolva, Gjølstad, Matningsdal, Bruzelius, Stabel
Saken gjelder spørsmålet om Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet har rettslig interesse i å begjære midlertidig forføyning med krav om stans av igangsatte anleggsarbeider på det planlagte Regionfelt Østlandet.
Folkeaksjonen fremmet i november 2002 begjæring til namsretten om midlertidig forføyning og gjort gjeldende en rekke innsigelser mot en kommunal rammetillatelse. Staten krevde begjæringen avvist på grunn av manglende rettslig interesse. Namsretten avsa kjennelse hvor begjæringen ble avvist. Lagmannsretten stadfestet avgjørelsen under dissens. Folkeaksjonen påkjærte lagmannsrettens kjennelse videre. Høyesterett hadde full kompetanse i saken. Høyesteretts flertall - fire dommere - kom under tvil til at Folkeaksjonen hadde tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden. Det var ikke tvilsomt at organisasjonen tilfredsstiller kravet til partsevne, at sakens tvistetema gjelder et rettsforhold og at det foreligger aktuell interesse i søksmålet. Flertallet fant etter en nærmere konkret vurdering av organisasjonens virksomhet at det var rimelig å akseptere den som søksmålsberettiget for ivaretakelse av miljø- og naturverninteresser, mens mindretallet etter en helhetsvurdering kom til at den ikke kunne betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon. Saken ble etter dette hjemvist til namsretten for nærmere vurdering av i hvilken utstrekning miljø- og naturverninteresser er tilgodesett ved de rettsregler som er trukket inn i søksmålet.
Saken gjelder spørsmålet om Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet har rettslig interesse i å begjære midlertidig forføyning med krav om stans av igangsatte anleggsarbeider på det planlagte Regionfelt Østlandet.
Folkeaksjonen fremmet i november 2002 begjæring til namsretten om midlertidig forføyning og gjort gjeldende en rekke innsigelser mot en kommunal rammetillatelse. Staten krevde begjæringen avvist på grunn av manglende rettslig interesse. Namsretten avsa kjennelse hvor begjæringen ble avvist. Lagmannsretten stadfestet avgjørelsen under dissens. Folkeaksjonen påkjærte lagmannsrettens kjennelse videre. Høyesterett hadde full kompetanse i saken. Høyesteretts flertall - fire dommere - kom under tvil til at Folkeaksjonen hadde tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden. Det var ikke tvilsomt at organisasjonen tilfredsstiller kravet til partsevne, at sakens tvistetema gjelder et rettsforhold og at det foreligger aktuell interesse i søksmålet. Flertallet fant etter en nærmere konkret vurdering av organisasjonens virksomhet at det var rimelig å akseptere den som søksmålsberettiget for ivaretakelse av miljø- og naturverninteresser, mens mindretallet etter en helhetsvurdering kom til at den ikke kunne betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon. Saken ble etter dette hjemvist til namsretten for nærmere vurdering av i hvilken utstrekning miljø- og naturverninteresser er tilgodesett ved de rettsregler som er trukket inn i søksmålet.