Regresskrav etter forsikringsutbetaling. Barn og ungdoms ansvar.
Skadeserstatningsloven § 4-2 nr. 1 bokstav a, jf. § 4-3
Vesta Forsikring AS (advokat Knut Søraas) mot SpareBank 1 Skadeforsikring AS (advokat Geir Sigurd Dahlskås) og If Skadeforsikring NUF (advokat Emil Bryhn)
Mitsem, Coward, Bruzelius, Tjomsland og Gjølstad
Saken gjaldt regresskrav etter en forsikringsutbetaling for en brann forårsaket av gutters omgang med fyrverkeri. Fyrverkeriet var anskaffet av 15 år gamle A. På flere av rakettene fjernet han drivladningen og festet lunten til effektladningen, og fikk med dette noen kraftige "kinaputter". Etter å ha avfyrt raketter og kinaputter forskjellige steder i Søgne, traff han 16 år gamle B, som ble med inn på området til --- skole. Der festet A en kinaputt under et skrått skjold som skjermet en ventilåpning, for å smelle bort skjoldet. Han tente på lunten med en lighter som han fikk låne av B.
Avfyringen av kinaputten førte til en større brann på skolen. Kommunen fikk dekket tapet - ca. 13 millioner kroner - gjennom sin tingskadeforsikring i Vesta Forsikring AS. Guttene var ansvarsforsikret inntil et erstatningsansvar på tre millioner kroner. Vesta krevde regress, og det er et vilkår for dette at skadevolderne har utvist grov uaktsomhet, jf. skadeserstatningsloven § 4-2 nr. 1 bokstav a, jf. § 4-3. Siden guttene var under 18 år, måtte ansvarsgrunnlaget vurderes etter skadeserstatningsloven § 1-1, hvoretter barn og ungdom er ansvarlige for forsettlig eller uaktsom skadeforvoldelse "for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling [og] utvist adferd". Kristiansand tingrett ga Vesta medhold i regresskravene. Etter anke til Agder lagmannsretten ble selskapene frifunnet. Vesta anket til Høyesterett, som stadfestet tingrettens dom. Høyesterett la til grunn at brannrisikoen ved avfyringen av kinaputten ikke kunne karakteriseres som ubetydelig. Siden branner kan få et betydelig omfang, dreide det seg om en alvorlig form for risiko, som ble skapt ved en handling utført i hærverkshensikt. På denne bakgrunn fant en enstemmig Høyesterett at As opptreden var et så markert og klanderverdig fravik fra en forsvarlig handlemåte at den måtte karakteriseres som grovt uaktsom i forhold til brannrisikoen. Et flertall - tre dommere - fant at også Bs hadde opptrådt grovt uaktsomt. Det var tilfeldig at han møtte og ble med B inn på skoleområdet, og i første omgang hadde han også reservert seg mot å ha noe med fyrverkeriet å gjøre. Men da A festet kinaputten til ventilskjoldet, måtte B ha forstått at den skulle avfyres i hærverkshensikt. Deretter lyste B opp området rundt kinaputten med sin lighter, slik at de kunne se hvordan den var plassert, og han lånte bort lighteren slik at A fikk fyr på lunten. Han ytet dermed et vesentlig, samarbeidende bidrag til skadetilføyelsen. Mindretallet kom til en annen konklusjon for B. Det ble vist til at han hadde kommet tilfeldig inn i hendelsesforløpet, og at han hadde sagt at han ikke ville være med på noe som kunne føre til skade. Mindretallet mente det var for strengt å betegne det som grovt uaktsom at han ikke sa nei til å låne bort lighteren.