Spørsmål om fast driftssted etter skatteavtale basert på OECDs mønsteravtale.

08.06.2004, HR-2004-01003-A, (sak nr. 2003/1311), sivil sak, anke
Wienkonvensjonen artikkel 31 nr. 1. Skatteavtalen av 1978 mellom Norge og Elfenbenskysten artikkel 7 første ledd, jf. artikkel 5 første ledd
PGS Geophysical AS (advokat Arvid Aage Skaar) mot Staten v/Sentralskattekontoret for storbedrifter (advokat Morten Søvik)

Stang Lund, Støle, Bruzelius, Tjomsland og Schei

Det norske selskap PGS Exploration AS foretok sommeren og senhøsten 1996 seismiske undersøkelser av havbunnen på kontinentalsokkelen tilknyttet Elfenbenskysten i to områder på 561 og 1 100 kvadratkilometer for to utenlandske selskaper. Oppdragene tok henholdsvis 25 og 41 dager. PGS ble etter dagjeldende skattelov § 15 første ledd bokstav b og skatteavtalen av 1978 mellom Norge og Elfenbenskysten artikkel 7 første ledd, jf. artikkel 5 første ledd, lignet for inntekten av denne virksomhet, da ligningsmyndigheten fant at selskapet ikke hadde fast driftssted på kontinentalsokkelen tilknyttet Elfenbenskysten. Selskapet fikk imidlertid fradrag i inntekt for betalt skatt til Elfenbenskysten.

PGS reiste sak om lovligheten av overligningsnemndas vedtak. Oslo tingrett frifant staten og Borgarting lagmannsrett stadfestet tingrettens dom. Selskapets anke over rettsanvendelsen førte ikke fram. I tilslutning til tidligere avgjørelser kom Høyesterett til at skatteavtalen etter Wienkonvensjonen artikkel 31 nr. 1 må tolkes ut fra vanlig språklig forståelse i lys av hva avtalen gjelder og formålet. Hensynet til formål og effektivitet får svært begrenset betydning ved tolking av skatteavtaler, som normalt vil være resultat av avveininger av interessene til hjemstaten i forhold til kildestaten. Skatteavtalen mellom Elfenbenskysten og Norge bygger på OECDs mønsteravtale fra 1963. Den alminnelige definisjon av fast driftssted i artikkel 5 første ledd var videreført i OECDs mønsteravtaler fra 1977 og 2003. Merknadene til mønsteravtalen av 2003 tar sikte på å gi en sammenfatning av praksis mellom OECD-landene. De har vesentlig betydning også for forståelse av skatteavtaler som er inngått før 2003, så langt mønsteravtalen av 2003 svarer til tidligere mønsteravtaler. En fortolkning av uttrykket "fast driftssted" i skatteavtalen artikkel 5 første ledd, sett i sammenheng med OECDs merknader til den tilsvarende bestemmelse i mønsteravtalene, førte til at kravet til varigheten av oppdraget i dette tilfellet ikke var tilfredsstilt. Høyesterett tok ikke bestemt standpunkt til om fartøy som driver seismiske undersøkelser i kontinuerlig fart over et større område, kunne anses å ha tilstrekkelig geografisk tilknytning.

Les avgjørelsen i sin helhet