Overskjønn - uriktig saksbehandling

Flock, Skoghøy, Mitsem, Utgård og Aasland

I et overskjønn ble tre takstnummer tilkjent erstatning for nærføringsulemper fra ny riksvei etter ekspropriasjonserstatningsloven § 8 annet punktum jf. naboloven § 2 fjerde ledd. Ved statens anke til Høyesterett ble overskjønnet opphevet som følge av uriktig rettsanvendelse - tålegrensen etter naboloven § 2 fjerde ledd var satt for lavt. Ved det nye overskjønnet krevde grunneierne erstatning etter naboloven § 2 tredje ledd. Lagmannsretten fant at overskjønnet bare hadde kompetanse til å vurdere erstatning etter § 2 fjerde ledd, med den følge at staten ble frifunnet.

Grunneierne påanket det nye overskjønnet til Høyesterett som opphevde skjønnet som følge av uriktig saksbehandling. Høyesterett viste til tvistemålsloven § 394 annet ledd jf. § 392 annet ledd og § 383 første ledd og uttalte at krav om erstatning for allmenne ulemper må anses som ett krav i forhold til tvistemålslovens rammer for en ny behandling av saken. Dette måtte gjelde uansett hvilket ledd i § 2 som dannet grunnlaget for kravet. Vurderingstemaet etter § 2 fjerde ledd var et annet enn etter tredje ledd. Det kunne derfor vanskelig ses bort fra muligheten for at en vurdering etter tredje ledd kunne ha ledet til at det ble gitt erstatning. Vilkårene for opphevelse i tvistemålsloven § 384 første ledd var da oppfylt.

Les avgjørelsen i sin helhet