Beskatning av aksjonærer som har overdradd en aksjepost (i et annet selskap) til et selskap de selv kontrollerer - gjennomskjæring, avgjørelse innen rimelig tid.

Oftedal Broch, Stabel, Rieber-Mohn, Lund og Dolva

Saken gjaldt for Høyesterett spørsmålet om anvendelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 1 - avgjørelse innen rimelig tid - på et vedtak om ileggelse av tilleggsskatt. Fra skattyterne hadde mottatt melding om at deres ligning ville bli foreslått endret og at tilleggsskatt ville bli vurdert og til endelig avgjørelse forelå, gikk det litt over 8 år og seks måneder.

Audiotron AS var eiet av Thams og Johnsen med 50 % hver. Etter at de to eierne i 1991 hadde solgt aksjer i et annet selskap til Audiotron, som videresolgte dem med tap året etter, ble alle tre skattytere etterlignet og ilagt 45 % tilleggsskatt. Ligningsnemnda anså at vilkårene for gjennomskjæring forelå. Overligningsnemnda opprettholdt ligningsnemndas vedtak. Skattyterne gikk til søksmål. Oslo byrett fant ikke grunnlag for gjennomskjæring, men mente prisen på aksjene ved salget i 1991 var for høyt fastsatt. På dette grunnlag ble ligningen opphevet. Etter anke fra begge sider frifant Borgarting lagmannsrett staten, idet retten mente det var grunnlag for gjennomskjæring. For lagmannsretten påberopte skattyterne også EMK artikkel 6 nr. 1 i forhold til beslutningen om tilleggsskatt. Anførselen førte ikke frem. Saken for Høyesterett gjaldt bare dette forholdet. Anken over ligningen ble nektet fremmet. Etter EMK artikkel 6 nr. 1 har enhver rett til å få avgjort en straffeanklage - "criminal charge" - mot seg innen rimelig tid. Det er tidligere avgjort av Høyesterett at ileggelse av tilleggsskatt faller innenfor det straffebegrep artikkel 6 omfatter. Samlet tidsforbruk - som ble regnet fra skattemyndighetenes varsel 8. august 1995 og frem til Høyesteretts dom i saken - var noe over 8 ½ år, herav nesten 5 år i ligningsforvaltningen og vel 3 ½ år i rettsvesenet. Etter en konkret vurdering fant Høyesterett at det ikke forelå brudd på artikkel 6 nr. 1. Tidsbruken i rettsvesenet var ikke angrepet fra skattyternes side. Om ligningsvesenets behandling av saken uttalte Høyesterett at en grundig og uavhengig behandling i to forvaltningsinstanser med full adgang for skattyter til å prosedere sin sak, skjer i skattyternes interesse og må ta noe tid. Så lang tid som her krever likevel særskilt begrunnelse. Det ble lagt vekt på at saken hadde flere kompliserte elementer av både juridisk og faktisk art. Under ligningsbehandlingen ble et ytterligere gjennomskjæringsspørsmål reist og utredet. Det medførte for ligningsnemnda at Audiotron AS falt inn under delingsreglene, og at det skulle fastsettes personinntekt for de to eierne. Dette forhold ble imidlertid frafalt for overligningsnemnda. Et sentralt moment var at saken ikke hadde ligget uten behandling over noen lengre periode. Selv om fremdriften kunne vært bedre, måtte det tas hensyn til at det i ligningssaker er spørsmål om masseforvaltning, der det må gis rom for at en sak ikke til enhver tid kan påregnes å bli behandlet optimalt.

Les avgjørelsen i sin helhet