Odelsløsning - spørsmål om odelsmisbruk
Odelsloven av 1974
A (advokat Arnfinn Sørskår) mot B og C (advokat Kåre Vierdal)
Coward, Stabel, Flock, Tjomsland og Gjølstad
B og C, et ektepar i tredveårene med barn, hadde kjøpt en mindre jordbrukseiendom som det hvilte odel på. A, som er 55 år gammel og uføretrygdet på grunn av fysiske handicaps, reiste odelsløsningskrav mot dem. De bestred ikke at A hadde odelsrett til eiendommen, men anførte at løsningskravet representerte misbruk av odelsretten, og viste blant annet til at hans bevegelseshemming gjorde at han ikke ville kunne drive eiendommen på en måte som oppfylte odelslovens formål.
Tingretten ga A medhold i løsningskravet, mens lagmannsretten var enig med B og C i at det her forelå misbruk av odelsretten. As anke til Høyesterett førte frem. Høyesterett viste til at det er presisert i høyesterettspraksis etter odelsloven av 1974 at en innsigelse om odelsmisbruk bare kan føre frem i rene unntakstilfeller. Det følger av denne praksis at det er et akseptert motiv å ville sikre eiendommen for slekten, og at det har begrenset vekt om odelsløserens planer for driften virker realistiske og driften vil kunne gi overskudd. En uttalelse om antesipert mislighold av driveplikten som grunnlag for å konstatere odelsmisbruk er meget forbeholden. Ut fra dette kunne ikke As løsningskrav karakteriseres som et misbruk av odelsretten.