Condictio indebiti. Krav om tilbakebetaling etter innfrielse av utleggspant.

Flock, Coward, Stang Lund, Mitsem og Gjølstad

A og daværende samboer B kjøpte i 1999 en boligeiendom sammen. Deres eierandel var hhv. 63 % og 37 %. Senere samme år fikk Fokus Bank utlegg for et tilgodehavende hos B på ca. kr 150 000. Utlegget ble tatt i den ideelle halvdel som B var eier av i henhold til grunnboken, med prioritet etter det felles boliglån som ble tatt opp i forbindelse med kjøpet av eiendommen.

I 2001 ble eiendommen solgt, og etter kjøpekontrakten skulle den overdras fri for pengeheftelser. Med en eierandel på 37 %, ga Bs andel av salgssummen bare dekning for hans halvdel av boliglånet, og intet til Fokus Banks utlegg. B gjorde Fokus Bank kjent med dette, men banken ville ikke slette utleggspantet uten at gjelden ble innfridd. Etter at B hadde orientert A om bankens syn, ble det sørget for at eiendomsmegleren innfridde Fokus Banks tilgodehavende, og utlegget ble slettet. A var oppmerksom på at oppgjøret skjedde ved bruk av midler som ellers ville ha blitt utbetalt til henne, som hennes netto andel av oppgjøret fra kjøperne av boligen. A gikk deretter til sak mot Fokus Bank og krevde beløpet tilbakebetalt. Hun fikk medhold av tingretten og lagmannsretten, som mente at banken burde ha avstått fra kravet om dekning når den ble kjent med at dette forutsatte oppgjør fra den delen av salgssummen som skulle tilfalle A. Bankens anke til Høyesterett førte frem. Høyesterett viste til at det var opp til banken å avgjøre om den ville samtykke til å slette utleggspantet uten fullt oppgjør. A var i en tvangssituasjon da hun innfridde Bs utleggsgjeld og ble sittende med et usikret regresskrav mot ham, men dette var en konsekvens av den salgsavtalen som var inngått. Innfrielsen av bankens tilgodehavende skyldtes ikke noen misforståelse fra As side, og det var unødvendig å gå inn på spørsmålet om tilbakebetaling etter reglene om condictio indebiti.

Les avgjørelsen i sin helhet