Arbeidsmiljøloven - er kravet til skriftlighet et gyldighetsvilkår?
Arbeidsmiljøloven §47 nr. 1
A (advokat Olac Holthe) mot Café X AS (advokat Johan Lutdal)
Flock, Mitsem, Bruzelius, Gussgard og Gjølstad
A arbeidet fra 1999 til 2001 som kokk. Som følge av samværsordning med barn, avtalte han med arbeidsgiveren at hans arbeidstid over et tidsrom på to uker skulle fordeles med vesentlig flere timer på den ene uken enn på den andre. Samtidig ble muntlig avtalt at det skulle foretas gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 47 nr. 1, noe som dermed ikke utløste rett til overtidsbetaling.
Etter at arbeidsforholdet var avsluttet fremsatte A krav om etterbetaling av overtidsgodtgjørelse. Han gjorde gjeldende at § 47 nr. 1 krever at avtale om gjennomsnittsberegning skal gjøres skriftlig, og at manglende skriftlighet måtte lede til at avtalen ikke var gyldig. Arbeidgiveren ble frifunnet både i tingretten og i lagmannsretten. Høyesterett kom enstemmig til samme resultat. Det ble uttalt at det vanskelig kunne gis noe absolutt svar på spøsmålet om manglende skriftlighet skulle innebære at arbeidstakeren kunne kreve slik etterbetaling. Når A ikke fikk medhold i sitt krav, ble det lagt vekt på de særlige forhold i saken. Ordningen var i sin tid kommet i stand for å dekke hans eget behov for periodevis ekstra fritid. Den var praktisert i henimot 2 ½ år frem til han sluttet, og krav ble ikke fremsatt i løpet av denne tiden. Kravet om skriftlighet i § 47 nr. 1 hadde et helt annet siktemål enn å ivareta arbeidstakerens økonomiske interesser i en situasjon som denne. Virkningene av manglende skriftlighet ville i dette tilfellet bli strukket urimelig langt dersom dette skulle føre til at man skulle se bort fra den muntlige avtalen om gjennomsnittsberegning.