Etterberegning av merverdiavgift

Tjomsland, Bruzelius, Mitsem, Utgård og Aasland

Geelmuyden.Kiese Gruppen AS og datterselskapet Geelmuyden.Kiese AS påtok seg det redaksjonelle arbeidet med årsberetninger og andre publikasjoner. For de kunder som ønsket det, ordnet selskapene også med trykkingen. Spørsmålet i saken var om hele vederlaget utgjorde avgiftsgrunnlaget i merverdiavgiftsloven § 18, eller om dette skulle begrenses til vederlaget for den tekniske produksjonen. Saken knyttet seg til tiden før merverdiavgiftsreformen i 2001, da rådgivningstjenester ikke var avgiftspliktige.

Høyesterett kom - i motsetning til lagmannsretten - til at det skulle beregnes utgående merverdiavgift for det samlede vederlag som selskapene mottok. Høyesterett var enig med staten i at bestemmelsen i § 18 første ledd måtte forstås slik at den omfattet vederlaget for alle innsatsfaktorer som var blitt en integrert del av den produserte varen, uten hensyn til om disse isolert sett var avgiftsfrie. Når selskapene hadde påtatt seg ansvar for å produsere en publikasjon, kunne etter Høyesteretts syn ikke de forskjellige komponentene bak publikasjonen anses for å være omsatt som selvstendige ytelser. De redaksjonelle tjenester var en helt nødvendig og integrert del av det produktet kundene hadde bestilt. En alternativ anførsel fra selskapenes side om at disse bare hadde hatt en formidlerrolle når det gjaldt trykkeritjenestene, kunne etter Høyesteretts syn ikke føre frem. Dokumentasjonen i saken talte klart for at selskapene overfor kundene hadde påtatt seg ansvaret også for trykkeritjenestene. Høyesterett kom til at selskapene ikke hadde utvist uaktsomhet og at det derfor ikke var grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 73.

Les avgjørelsen i sin helhet