Avgift for bruk av vei i havneområde - endrete forutsetninger i kontrakt.
1. Tromsø kommune (advokat Hallvard Østgård) mot Nordic Last og Buss AS (advokat Helge Olav Buhhe) 2. Nordic Last og Buss AS (advokat Helge Olav Bugge) mot Tromsø kommune (advokat Hallvard Østgård)
Bruzelius, Gussgard, Coward, Stabel og Aasland
Hovedspørsmålet i saken var rettmessigheten av en bestemmelse i avgiftsregulativet for Tromsø Havn. Bestemmelsen pålegger eiere av tyngre kjøretøy som benytter veier i havnen, å betale et vognvederlag på kr 100 per døgn ved kjøring til og fra den tomt som Nordic festet i havnen. Nordic inngikk i 1996 avtale med havnen om feste av et område på 13 775 m2. Adkomsten til området er via veier i havnen. Nordic forhandler lastebiler og busser, og arealet benyttes til engros- og servicevirksomhet.
I 2000 orienterte havnedirektøren blant andre Nordic om at havnen ville innskjerpe innkrevingen av vognvederlag fra brukere av veier i havnen. Nordic protesterte og viste til at avgiften ville være urimelig for selskapets kunder. Det ble også uttalt at den var i strid med festekontrakten. Tingretten la til grunn at havnens eiendomsrett til veiene i havnen ga den rett til å kreve vognvederlag fordi veiene er "særlige havneinnretninger", og at mangel på samtykke til bompengeinnkreving etter vegloven ikke hindret vederlaget. Heller ikke festekontrakten var til hinder. Lagmannsretten kom til at veiene ikke var "særlige havneinnretninger", og at vognvederlag ikke kunne kreves i kraft av havnens private autonomi. Vederlaget hadde ikke hjemmel i lov og forskrift og var ulovlig og i strid med legalitetsprinsippet. Nordics tap ble skjønnsmessig satt til kr 100 000, men erstatningen ble redusert med 50 prosent fordi selskapet ikke hadde oppfylt sin plikt til å begrense tapet. For Høyesterett opprettholdt ikke Tromsø anførselen om at vederlaget har hjemmel i havneloven med forskrifter. Partene var under ankeforhandlingen også enige om at havnens private autonomi gir den rett til å kreve vognvederlag såfremt dette ikke er i strid med veglovens bestemmelser om bompenger, eller med festekontrakten. Saken ble løst ut fra en tolking av festekontrakten, som hindrer bortfester/havnen fra ensidig å endre forutsetningene for kontrakten. Premissene inneholder også en drøftelse av veglovens anvendelse på veier i havnen, og av om det kreves samtykke til innkreving av vognvederlag når bestemmelsen om en slik avgift utformes slik at den rammer all trafikk i havnen. Nordics tap ble skjønnsmessig satt til kr 300 000. Erstatningen ble ikke redusert.