Erstatning grunnet plantesykdom

Skoghøy, Støle, Coward, Matningsdal, Lund

Saken gjaldt krav om erstatning fra en agurkprodusent mot en leverandør av splittbambuspinner som er blitt benyttet som støttepinner ved agurkproduksjon, for tap som agurkprodusenten er blitt påført på grunn av en plantesykdom som er forårsaket av smitte fra pinnene.

Aase Gartneri AS kjøpte til bruk i 1997- og 1998-sesongene splittbambuspinner fra Vekstmiljø AS for et samlet beløp på kr 7 137. Disse viste seg senere å være smittet med en grønnmuggsopp - penicillium oxalicum. Dette er en svært aggressiv soppart som produserer store mengder sporer som spres lett med luftbevegelse, vannsprut og ved berøring. Som følge av denne smitten ble en stor del av Aase Gartneris agurkproduksjon i 1997 og 1998 ødelagt. Det er enighet om at det tap Aase Gartneri ble påført, til sammen utgjør kr 3 400 000. Av dette beløp utgjør kr 10 000 utgifter til å undersøke pinnene, kr 990 000 utgifter til å bekjempe plantesykdommen og kr 2 400 000 tapt fortjeneste på agurksalg. Aase Gartneri har krevd at Vekstmiljø AS og Storebrand Skadeforsikring som selgerens ansvarsassurandør skal pålegges å erstatte dette tapet. Herredsretten fant at det ikke forelå grunnlag for ansvar og frifant selgeren og forsikringsselskapet. Lagmannsretten fant under dissens (2 mot 1) at soppsmitten måtte anses som en kjøpsrettslig mangel, og at utgiftene til å undersøke pinnene og bekjempe plantesykdommen måtte anses som direkte tap som var omfattet av selgerens kontrollansvar. Høyesterett kom under dissens (3 mot 2) til at soppsmitten var en kjøpsrettslig mangel som selgeren heftet for etter kjøpslovens regler om kontrollansvar, og at både utgiftene til å undersøke pinnene, utgiftene til å bekjempe plantesykdommen og tapt fortjeneste på agurksalg i forhold til kjøpslovens skille mellom direkte og indirekte tap måtte anses som direkte tap som var omfattet av selgerens kontrollansvar. Tapet måtte anses å stå i adekvat årsakssammenheng med Vekstmiljøs mislighold, og Vekstmiljø og Storebrand Skadeforsikring ble dømt til å erstatte tapet fullt ut. En klausul om ansvarsbegrensning som var tatt inn i selgerens sluttsedler, kunne ikke anses vedtatt. Mindretallet mente at det ut fra skadens art og den måte den var inntrådt på, var mer nærliggende å vurdere spørsmålet om ansvar som et produktansvar/deliktansvar enn som et kontraktsansvar, og at det ikke forelå noe grunnlag for ansvar utenfor kontrakt.

Les avgjørelsen i sin helhet