Straffutmåling ved tilståtte narkotikaforbrytelser
Straffeloven § 59
A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Arnfinn Hval)
Rieber-Mohn, Støle, Bruzelius, Gjølstad og Schei
Saken gjaldt straffutmåling ved narkotikaforbrytelser, i første rekke spørsmålet om hvilken betydning en tilståelse skal gis, jf. straffelovens § 59. A ble ved tilståelsesdom i tingretten dømt for erverv av ca. 1,2 kg amfetamin, salg av rundt 1,1 kg amfetamin og forsøk på erverv av 1 912 gram hasj og 539,1 gram amfetamin. Tingretten fant at forholdene i seg selv kvalifiserte til en straff av fengsel i 4 år og 6 måneder, men reduserte straffen til fengsel i 3 år og 9 måneder som følge av tilståelsen. Lagmannsretten reduserte straffen til fengsel i 3 år og 6 måneder, vesentlig begrunnet i tilståelsen.
I Høyesterett ble domfeltes anke forkastet. Høyesterett var enig i at narkotikaforbrytelsene kvalifiserte til en fengselsstraff nær 4 år og 6 måneder. Spørsmålet var hvilken vekt det skulle legges på tilståelsen, fortrinnsvis av erverv av 500 gram amfetamin ved en anledning i 2003. Her forelå ingen andre bevis enn domfeltes tilståelse, og denne måtte veie tyngst ved straffutmålingen. Tilståelsen av de øvrige forhold ble tillagt mer begrenset vekt - her forelå andre bevis - og tilståelsen hadde fortrinnsvis prosessøkonomisk betydning. I skjerpende retning ble lagt vekt på domfeltes planmessige kjøp av ikke ubetydelige mengder narkotika og spredning av amfetamin i ungdomsmiljøet på X.