Avstraffelse av barn - straffutmåling for faren/oppreisningsbeløp til barna.
Straffeloven § 219 første straffalternativ
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Hilde Stoltenberg)
Flock, Stang Lund, Stabel, Tjomsland og Aasland
A hadde fra 1989 til 2001 behandlet sin stesønn og sine to sønner meget hårdhendt. Barna ble regelmessig - fra en gang i uken til en gang hver annen måned - lugget og kløpet hardt i armene og på lårene, i kinnene og i øret, eller de fikk vridd øret rundt på en smertefull måte. A ble i tingretten straffet for overtredelse av straffeloven § 219 første straffalternativ til en straff av fengsel i 120 dager, og hvert av barna ble tilkjent oppreisning med kr 25 000. I lagmannsretten ble straffen også satt til fengsel i 120 dager, men fullbyrdelsen av 90 dager ble utsatt. Oppreisningsbeløpet ble redusert til kr 15 000 til hvert barn.
As anke over straffutmålingen og oppreisningsspørsmålet ble behandlet av Høyesterett. Påtalemyndigheten hadde ikke anket. Flertallet (dommerne Stang Lund, Stabel og Tjomsland) uttalte at grensesetting overfor barn må skje på andre måter, og at det må reageres strengt også når krenkelsene i hovedsak synes å ha hatt et oppdragende formål. Når straffen kunne begrenses til ubetinget fengsel i 120 dager, skyldtes dette at overgrepene mot stesønnen opphørte for mer enn 5 år siden og for sønnene for 2 ½ år siden. Domfelte hadde etter anmeldelsen delvis hatt omsorg for sønnene uten at det hadde vært rapportert om overgrep. Mindretallet fant det tilstrekkelig at straffverdigheten ble markert ved den straff som lagmannsretten fastsatte, fengsel i 120 dager, hvorav 30 dager ubetinget. Oppreisningsbeløpene på kr 15 000 til hver av de krenkede ble enstemmig opprettholdt.