Lovovertredelser i fiskenæring - rettighetstap og dobbeltstraff (EMK)

Støle, Bruzelius, Gjølstad, Rieber-Mohn og Schei

Hovedspørsmålet i saken var om vedtak av Fiskeridirektoratet om midlertidig bortfall av kjøperregistrering etter kjøperregistreringsloven § 3 tredje ledd stengte for en senere straffesak om de forhold som lå til grunn for vedtaket, jf. forbudet mot gjentatt forfølgning i EMK protokoll 7 artikkel 4. Videre gjaldt saken utmåling av straff for en rekke lovovertredelser i fiskerinæring - herunder spørsmål om rettighetstap etter straffeloven § 29 nr. 2 - og krav om inndragning etter straffeloven § 34.

A drev et enkeltmannsforetak med seg selv som daglig leder, der formålet var fiskekjøp og videresalg av fersk fisk. Han eide også flere fiskefartøyer som ble benyttet ved fiske etter ulike fiskearter. A hadde nødvendig kjøpergodkjenning etter regelverket om kjøperregistrering. Et bokettersyn avdekket blant annet at det for to år var holdt utenfor firmaets regnskap en betydelig del av omsetningen av råfisk. Etter anmeldelse ble det innledet etterforskning, og det ble foretatt ransaking og gjort beslag. A ble varetektsfengslet i en periode. Mens straffesaken ennå var på etterforskningsstadiet, traff Fiskeridirektoratet vedtak om bortfall av As kjøperregistrering for et tidsrom av tre måneder. Vedtaket ble truffet med hjemmel i regelverket om registrering av førstehåndskjøper av råfisk, og var begrunnet i at foretaket ikke hadde oppfylt plikten til å utstede sluttsedler ved levering av ca 190 tonn fisk i perioden 1999-2000. Tingretten og lagmannsretten kom til at vedtaket om midlertidig bortfall av kjøperregistreringen ikke var til hinder for straffeforfølgning. Høyesterett kom til at prosessen for Fiskeridirektoratet hadde karakter av straffeforfølgning på grunn av lovbruddets karakter - Engelkriterium nr. 2. Slik vedtaket var begrunnet, fremsto sanksjonen - midlertidig bortfall av kjøperregistrering - som en direkte slutning fra konstateringen av at daglig leder grovt hadde overtrådt plikten til å utstede sluttsedler etter regelverket om kjøperregistrering, og vedtaket hadde også for øvrig et klart pønalt preg. Da denne posten i tiltalebeslutningen dessuten dreide seg om samme straffbare forhold som vedtaket, og vedtaket var endelig, stengte det for straffeforfølgning. Lagmannsrettens dom ble på dette punkt opphevet og saken avvist fra domstolene. Resultatet av straffutmålingsanken ble at lagmannsrettens dom på 10 måneders ubetinget fengsel ble stående, men at idømt rettighetstap ikke ble opprettholdt. Anken over inndragningen gjaldt kun den posten som var berørt av forbudet mot gjentatt forfølgning. Høyesterett fant at det ikke var grunnlag for å opprettholde inndragningen, uten at det ble nødvendig å gå nærmere inn på forholdet til konvensjonen. Det ble vist til at det er et vilkår for inndragning med hjemmel i straffeloven § 34 at det er årsakssammenheng mellom den straffbare handling og den vinning som er oppnådd. Og for tingrett og lagmannsrett hadde det ikke vært et bevistema om de ca 190 tonn fisk helt eller delvis hadde vært fisket ut over de fastsatte kvoter. Høyesterett hadde ikke et faktisk grunnlag for å fastsette utbytte av de straffbare handlinger etter andre poster i tiltalebeslutningen som hadde ledet til domfellelse - blant annet overtredelser av ligningsloven - og dette måtte i tilfelle vurderes nærmere som et ledd i skatte- og avgiftsmyndighetenes behandling.

Les avgjørelsen i sin helhet